Ukraina – atomsikkerhet og -beredskap

Situasjonen i Ukraina er alvorlig, og DSA følger denne nøye. Vi vurderer fortløpende scenarier for hva som kan skje innenfor atom- og strålingsområdet, inkludert ved kjernekraftverkene og i området rundt Tsjernobyl.

Sist oppdatert: 09. mars 2022 15:55

KORT FORTALT

Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoff i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene.

Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, vil det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon.

Avstanden er så stor at det mest sannsynlig ikke vil bli nødvendig å bruke jodtabletter.

 

Trusselbilde for atomhendelser og radiologiske hendelser i Ukraina 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger situasjonen i Ukraina nøye. Russland har nå angrepet Ukraina og dette innebærer at det kan bli kamper i nærheten av atomanlegg i landet.

Natt til 4. mars brøt det ut brann i en bygning ved kjernekraftverket Zaporizjzja sør i Ukraina, etter at det ble truffet av artilleriild. Brannen ble slukket, og reaktorene ved anlegget ble ikke skadet. Russiske militære styrker skal ha kontroll over anlegget. Det er ikke registrert forhøyede strålenivåer i området.

Det er målt forhøyede verdier av radioaktivitet rundt Tsjernobyl-anlegget. De rapporterte nivåene vil ikke medføre helsemessige konsekvenser per nå. Hvis vindretningen vender mot Norge, vil det kunne bli målt svært lave nivåer av radioaktivitet også her. Det vil ikke utgjøre fare for liv, helse eller miljø. 

Vi følger situasjonen for å vurdere mulige scenarier: 

  • Over 50% av Ukrainas energiforsyning kommer fra landets kjernekraftverk. Ukraina har fire kjernekraftverk med til sammen 15 reaktorer i drift. Demonstrasjoner, uro, aksjoner eller eventuell evakuering kan føre til delvis eller fullstendig tap av kontroll på et anlegg. Både fysiske angrep og cyberangrep kan sette atomsikkerheten i fare og alvorlige hendelser med påfølgende radioaktive utslipp som kan spres over store områder kan ikke utelukkes.  
  • På Krim og sør-øst i Ukraina finnes store mengder radioaktive kilder fra industri, medisin og forskning. Konflikten med Russland har medført fravær av nasjonal myndighetskontroll med disse kildene.   Strålekilder eller annet radioaktivt materiale utenfor kontroll kan bli stjålet, misbrukt, komme på avveier, eller bli smuglet gjennom eller ut av Ukraina. Slikt materiale kan gi alvorlige strålekonsekvenser der det dukker opp eller bevisst anvendes.  
  • Tsjernobylanlegget med sarkofagen og eksklusjonssonen rundt kan bli rammet av militære trefninger eller militære operasjoner som kan føre til oppvirvling av radioaktiv forurensning. Dette kan gi konsekvenser i nærområdet.  

Hendelser med radioaktivt utslipp eller strålingseksponering som følge av krigsoperasjoner i Ukraina, er innenfor atomscenariene som ligger til grunn for norsk atomberedskap. 

Kart over Ukraina med angivelse av reaktorer.
Kart over Ukraina med angivelse av reaktorer.


Informasjon om status ved kjernekraftverkene i Ukrainia finner du på nettsiden til kjernesikkerhetsmyndigheten i Ukraina (SNRIU)

Norsk atomberedskap 

Norge har bilaterale varslingsavtaler med Ukraina og alle våre naboland og er tilknyttet de internasjonale konvensjonene om tidlig varsling og assistanse ved atomulykker. DSA er nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt med stående beredskap 24/7 og vi følger fortløpende situasjonen i Ukraina. 

Som en del av den norske atomberedskapen, har vi egne varslings- og overvåkningssystemer som vil fange opp radioaktiv forurensning i luft over Norge. Vi har også tilgang til måledata over hele Europa gjennom europeiske avtaler. 

Norges atomberedskap er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. DSA leder Kriseutvalget som er et sivilt-militært organ med særskilte fullmakter til å beslutte tiltak i en tidlig fase for å beskytte liv, helse, miljø og andre samfunnsinteresser jf. kongelig resolusjon av 2013. Øvrige medlemmer er Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Mattilsynet, Forsvaret, Kystverket og Utenriksdepartementet. 

Statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbard er Kriseutvalgets regionale ledd som skal sørge for koordinerte og samordnede tiltak i fylket. 14 etater fra forsknings-, institutt- og direktoratsektorene er tilknyttet Kriseutvalget som faglige rådgivere.  

Organisasjonskart over Kriseutvalget for atomberedskap
Organisering av Kriseutvalget for atomberedskap

I tillegg har DSA hjemler for håndtering av akutt radioaktiv forurensning etter forurensningsloven. 

Les mer om norsk atomberedskap.

Informasjon om jodtabletter

Vi får mange henvendelser fra bekymrede personer som lurer på om man trenger å ta jodtabletter som følge av situasjonen i Ukraina. På grunn av den store geografiske avstanden er det svært lite sannsynlig at det blir nødvendig å ta jodtabletter i Norge.

Hvis det skjer en alvorlig atomulykke på ett av Ukrainas operative kjernekraftverk og vinden blåser mot Norge, så kan det komme radioaktivt nedfall over norske områder. Det kan da bli nødvendig å iverksette andre tiltak for å beskytte helse-, miljø- og samfunnsinteresser.

Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler DSA alle under 40 år å ha jodtabletter lagret hjemme. Hovedgrunnen er at atomubåter og atomisbrytere jevnlig seiler langs norskekysten. Ved et alvorlig uhell med ett av disse kan det bli nødvendig med jodtabletter i Norge, spesielt for barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Ved svært alvorlige ulykker kan også voksne under 40 år få råd om å ta jodtabletter.

Les mer om jodtabletter her.

Norsk engasjement for atomsikkerhet i Ukraina 

Norsk samarbeid med Ukraina om atomsikkerhet ble initiert etter Tsjernobylulykken i 1986. Ulykken rammet Ukraina hardt. Det radioaktive utslippet spredte seg også til Norge.  

Ny informasjon om atomavfall etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og erfaringen etter Tsjernobylulykken bidro til at regjeringen utarbeidet en handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i 1995 (Atomhandlingsplanen). 

Norge og Ukraina undertegnet en bilateral avtale om tidlig varsling av atomulykker i 1994, som siden ble utvidet og styrket og signert på nytt i desember 2020.  

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 var det store mengder kjernevåpen igjen i Ukraina. Gjennom en egen avtale (Budapest Memorandum fra 1994) med Russland, USA og Storbritannia gikk Ukraina med på å gi fra seg kjernevåpnene til Russland – mot forsikringer om å anerkjenne Ukrainas suverenitet. 

Under toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit) i Haag i mars 2014 ga daværende statsminister Solberg forsikringer om at Norge ville gi omfattende støtte til Ukraina for å bidra til økt atomsikkerhet. Siden da har de ukrainske prosjektene mottatt om lag 130 millioner kroner over atomhandlingsplanen til: 

  • Samarbeid mellom strålevernsmyndigheter 
  • Hindre smugling av nukleært og radioaktivt materiale 
  • Tiltak ved kjernekraftverk for å redusere risikoen for ulykker samt fysisk sikring 
  • Samarbeid om atomberedskap 
  • Tiltak for å bedre situasjonen med radioaktivt avfall og radioaktive kilder 

Gjennom konkrete prosjekter har samarbeidet med Ukraina bidratt til økt atomsikkerhet i landet. Det omfattende nettverket som er etablert gjør norske myndigheter bedre i stand til å få rask og kvalitetssikret informasjon ved konkrete hendelser, eller rykter om ulykker og forurensning. Dette vil være viktig også i en beredskapssituasjon. 

Les mer om Atomhandlingsplanen.