– Vi har fått meldinger fra ukrainske myndigheter om at det ikke er noen umiddelbar fare for atomsikkerheten ved kjernekraftverket. Samtidig kan vi ikke se bort fra at det skjer en ulykke som fører til radioaktivt utslipp. Situasjonen er uoversiktlig. Derfor følger vi nøye med, slik vi har gjort siden krigen startet, sier beredskapsdirektør Astrid Liland i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Selv om kjernekraftverket i Zaporizjzja er nedstengt, er det avhengig av kjølevann og vannforsyning fra demningens reservoar. At demningen nå er ødelagt fører til bekymring for at det ikke vil være nok vanntilførsel inn til anlegget til produksjon av tilstrekkelig kjølevann.
Det er lagt opp til en del back-up systemer ved anlegget, men i hvilken grad de fungerer nå som det er krig, er usikkert.
– Vår bekymring til nå har vært strømbrudd ved kraftverket. Det i kombinasjon med at anlegget kanskje kan komme til å miste vannforsyning, gjør situasjonen ekstra utfordrende, sier Liland.
Liland understreker at det er lang avstand mellom Norge og Ukraina. Et eventuelt radioaktivt utslipp i Ukraina vil bli kraftig fortynnet før det eventuelt når Norge. Mange av de radioaktive stoffene har i tillegg allerede forsvunnet fordi reaktorene har vært nedstengt lenge.
– Våre beregninger viser at det i en slik situasjon ikke vil være nødvendig med jodtabletter, innendørsopphold eller evakuering her i Norge. Det vil derimot kunne bli nødvendig med tiltak i næringsmiddelproduksjon. Her samarbeider vi nært med Mattilsynet, og har gode planer, sier beredskapsdirektøren i DSA.