– Vi har kontakt med ukrainske myndigheter og IAEA for å vurdere situasjonen fortløpende, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Zaporizjzja kjernekraftverk får sitt kjølevann fra Kakhovka-reservoaret. Dersom vannstanden synker under 12,7 meter, vil man ikke lenger kunne pumpe opp vann herfra. Ansatte på anlegget pumper derfor nå så mye vann som mulig inn i systemene, siden vannstanden antakelig vil synke til under 12,7 meter i løpet av få dager.
I tillegg har kjernekraftverket et eget kjølebasseng rett utenfor anlegget, som skal kunne holde vannstanden høyere enn i Kakhovka-reservoaret.
Reaktorene har vært nedstengt i flere måneder, men fortsatt produseres det så mye restvarme at reaktorene må kjøles kontinuerlig. Behovet for kjøling er lavere nå enn da reaktorene var operative. Dermed skal det være tilstrekkelig vann til å kjøle reaktorene i dagens tilstand i «noen måneder» ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), men de sier samtidig at de vil gjøre nærmere vurderinger av dette de nærmeste dagene.
Vann er også nødvendig for å kjøle brukt brensel som er lagret i bassenger på anlegget. Det er dessuten nødvendig med kjølevann for dieselaggregatene som benyttes for nødstrøm dersom den vanlige strømforsyningen faller bort. Dette har skjedd flere ganger siden krigen startet. Anlegget har nå kun én hovedstrømlinje inn til anlegget, mot syv før krigen (4 hovedlinjer og 3 reservelinjer).
– Det er ingen umiddelbar risiko for at ødeleggelsen av Kakhovka-demningen vil føre til en atomulykke, men det forutsetter at kjølebassenget foran kjernekraftverket ikke ødelegges. Langvarig mangel på nytt kjølevann vil imidlertid på sikt kunne føre til nedsmelting av reaktorkjernene og at dieselgeneratorene ikke fungerer, sier Strand.