– Det er en betydelig økt risiko for alvorlige hendelser ved de kjernefysiske anleggene som kan gi utslipp av radioaktive stoffer, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Både Tsjernobyl-anlegget og Zaporizjzja kjernekraftverk ble tidlig okkupert av de russiske styrkene. De russiske styrkene trakk seg etter hvert ut fra Tsjernobyl, men Zaporizjzja kjernekraftverk er fortsatt under fremmed okkupasjon. I tillegg har flere av anleggene vært utsatt for angrep og det har vært skader på både bygninger, sikkerhetssystemer og infrastruktur.
– Det er viktig å understreke at på tross av situasjonen har det gått bra så langt, uten utslipp av radioaktive stoffer, sier Strand.
Flere av atomanleggene i Ukraina er fortsatt berørt av kamphandlinger. Det er stadig risiko for nye angrep, fare for bortfall av kritisk infrastruktur, og det er stadig nye episoder med missiloverflyvninger eller direkte angrep.
– Personellet ved anleggene har gjort en utrolig innsats for å ivareta sikkerhet ved anleggene på best mulig måte over lang tid. Dette gjelder både Tsjernobyl-anlegget, og ikke minst Zaporizjzja kjernekraftverk, der de ansatte fortsatt er under betydelig press fra de russiske styrkene, sier Strand.
Ikke akutt fare i Norge
Som leder for Kriseutvalget for atomberedskap (KU) har DSA fulgt krigen tett, for å vurdere eventuelle konsekvenser for Ukrainas kjernekraftverk og lagringsanlegg.
Kriseutvalget for atomberedskap har også vurdert konsekvenser ved eventuell bruk av taktiske kjernevåpen i Ukraina. Slike våpen vil kunne gi alvorlige konsekvenser lokalt og regionalt, men vil ikke gi radioaktiv forurensning i Norge. Bruk av skitne bomber med radioaktivt materiale i Ukraina vil ha langt mindre konsekvenser enn en alvorlig ulykke ved kjernekraftverk eller bruk av taktiske kjernevåpen.
– Et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, med vindretning mot Norge, vil uansett ikke føre til akutt fare for oss her i landet. Avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes betydelig før det kommer hit, sier Strand.
Det kan imidlertid komme et radioaktivt nedfall som blir liggende lenge, slik vi erfarte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Hvis vinden blåser mot Norge kan vi få et radioaktivt nedfall i deler av landet. Det vil ikke bli nødvendig å ta jodtabletter eller å oppholde seg innendørs, men for å sikre trygg mat kan det bli aktuelt å sette inn tiltak.
Samarbeid med ukrainske myndigheter
DSA har, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, i mange år hatt et nært samarbeid med ukrainske myndigheter og operatører rundt atomsikkerhet. Dette arbeidet har blitt intensivert det siste året. Den første av flere leveranser av utstyr ble gjennomført allerede 24. mars, en måned etter invasjonen.
– Det er selvfølgelig stor usikkerhet i den videre utviklingen i Ukraina. Situasjonen er fortsatt alvorlig og uavklart. Dersom det igjen blir kamphandlinger på atomanlegg, kan det ha store konsekvenser, sier Per Strand.
Presset mot driftspersonell ved Zaporizjzja kjernekraftverk gir en økende fare for menneskelige feil ved anlegget. Når atomanlegget igjen kommer under ukrainsk kontroll, vil det gjenstå et betydelig arbeid med å få atomsikkerheten på et akseptabelt nivå.