Norsk engasjement for atomsikkerhet i Ukraina

Norsk samarbeid med Ukraina om atomsikkerhet ble initiert etter Tsjernobylulykken i 1986. Ulykken rammet Ukraina hardt. Det radioaktive utslippet spredte seg også til Norge.

Sist oppdatert: 05. september 2022 11:11

Ny informasjon om atomavfall etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og erfaringen etter Tsjernobylulykken bidro til at regjeringen utarbeidet en handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i 1995 (Atomhandlingsplanen). 

Norge og Ukraina undertegnet en bilateral avtale om tidlig varsling av atomulykker i 1994, som siden ble utvidet og styrket og signert på nytt i desember 2020.  

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 var det store mengder kjernevåpen igjen i Ukraina. Gjennom en egen avtale (Budapest Memorandum fra 1994) med Russland, USA og Storbritannia gikk Ukraina med på å gi fra seg kjernevåpnene til Russland – mot forsikringer om å anerkjenne Ukrainas suverenitet. 

Under toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit) i Haag i mars 2014 ga daværende statsminister Solberg forsikringer om at Norge ville gi omfattende støtte til Ukraina for å bidra til økt atomsikkerhet. Siden da har de ukrainske prosjektene mottatt om lag 130 millioner kroner over atomhandlingsplanen til: 

  • Samarbeid mellom strålevernsmyndigheter. 
  • Hindre smugling av nukleært og radioaktivt materiale.
  • Tiltak ved kjernekraftverk for å redusere risikoen for ulykker samt fysisk sikring. 
  • Samarbeid om atomberedskap. 
  • Tiltak for å bedre situasjonen med radioaktivt avfall og radioaktive kilder 

Gjennom konkrete prosjekter har samarbeidet med Ukraina bidratt til økt atomsikkerhet i landet. Det omfattende nettverket som er etablert gjør norske myndigheter bedre i stand til å få rask og kvalitetssikret informasjon ved konkrete hendelser, eller rykter om ulykker og forurensning. Dette vil være viktig også i en beredskapssituasjon.