Søkeresultater

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har mottatt søknad om tillatelse etter forurensingsloven til å lagre radioaktivt avfall fra nukleære virksomhet utover årlig leveringsplikt fra Institutt for energiteknikk (IFE) IFE NUK Halden. Virksomheten begrunner søknaden med at behovet for utvidet lagring skyldes stans i deponering ved KLDRA Himdalen og at Radavfallsanlegget på Kjeller ikke kan ta imot mer radioaktivt avfall pga. manglende lagringskapasitet.

Vi ber om at eventuelle uttalelser sendes til dsa@dsa.no med referansenummer 24/02131 senest innen 06.12.2024. Uttalelsene vil bli vurdert i forbindelse med behandling av søknaden.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) viser til søknad datert 26. mai 2020 om endring i tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra St. Olavs Hospital HF, og etterspurt informasjon datert 16. oktober 2020. Søknad om endring gjelder tillatelse TU13-32.

St. Olavs Hospital HF har tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer i forbindelse med produksjon av radioaktive legemidler til medisinsk bruk, samt pasient-diagnostikk og behandling ved nukleærmedisinsk avdeling. Utslipp fra produksjon av radioaktive legemidler er til luft. Utslipp fra nukleærmedisinsk avdeling er i form av utskillelse fra pasienter til avløp og til luft.

St. Olavs Hospital HF søker om økt utslippsgrense i forbindelse med økt bruk av lutetium-177 til pasientbehandling, samt redusert utslippsgrense av zirkonium-89 som brukes til pasientdiagnostisering. St. Olavs Hospital HF søker også om utslipp av germanium-68 i forbindelse med bruk av gallium-68 til pasientdiagnostisering.

Vi ber om at eventuelle kommentarer sendes DSA innen 4. desember 2020. Kommentarer kan med fordel sendes elektronisk til dsa@dsa.no med referansenummer 10/00806. Uttalelsene vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av søknaden.

Blodbestrålingsanlegg som inneholder radioaktive kilder er blant landets kraftigste strålekilder. Som myndighet ønsker vi nå å fase ut denne type anlegg til fordel for tilnærmet risikofrie blodbestrålingsanlegg basert på røntgenteknologi.

Bruk av jodtabletter ved atomhendelser har som formål å begrense opptak av radioaktivt jod i menneskers skjoldbruskkjertel ved utslipp av radioaktivt jod til luft. Rapportens hovedkonklusjon er at tiltaket er relevant for norsk atomberedskap og bør rettes mot barn. Tiltaket må ses i sammenheng med andre beredskapstiltak.

Denne rapporten inneholder betraktninger rundt prøvetakningsstrategier og målemetoder for å bestemme uraninnhold i alunskifer. Teksten er basert på informasjon innhentet etter et omfattende litteratursøk. Mange ulike metoder har blitt nevnt i litteraturen, men det er kun de mest lovende metodene som blir belyst i denne rapporten.

Norge er et av de landene i Europa som oftest benytter CT i medisinsk diagnostikk. Dermed havner Norge på 7. plass når det gjelder stråledoser til befolkningen. Sammenlignet med Australia, USA eller Japan er CT-bruken i Norge og Europa moderat.Det viser en EU-finansiert studie av befolkningsdoser fra radiologi i Europa som Strålevernet har vært partner i.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Norge var blant de land som ble mest forurenset fra Tsjernobyl-nedfallet, og Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet.