Publikasjoner

Rapporten inneholder resultater fra overvåkningen av radioaktivitet i sjøvann og biota i 2008 og 2009 langs norskekysten og i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. En oversikt over utslipp fra norske kilder og utslippsdata fra europeiske nukleære anlegg som er relevante for langtransport av radioaktivitet til norske havområder er inkludert i rapporten.

Sjølv 25 år etter Tsjernobyl, er det både i tamreinlaga i Jotunheimen og reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag og Nordland rein som inneheld radioaktiv cesium over tiltaksgrensa. Ein gjennomgang av forureiningsnivå i mange av områda viser at cesium-konsentrasjonane no reduserast svært lite med åra, og at år med mykje sopp framleis kan gi høge konsentrasjonar i mange område. Vi må derfor førebu oss på å bruke tiltak i fleire tiår enda.

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.

Det ligger i Strålevernets mandat å følge utviklingen i bruken av radiologiske undersøkelser og betydningen for samlet stråledose til befolkningen. Siste opptelling var basert på radiologisk kodeverk, NORAKO 2008, og omfattet modalitetene røntgen, CT, ultralyd og MR. Dataene skal nå sammenstilles med tilsvarende tall fra hele Europa i et EU finansiert prosjekt ”DDM 2” (2011–2012), der hensikten er å teste EU veiledningen RP154i) som ble laget i det tidligere EU prosjektet ”Dose Datamed” (2003–2007).

Det er gått 25 år siden atomkraftulykken i Tsjernobyl, men fortsatt er det radioaktivitet igjen i norsk natur. Det radioaktive stoffer cesium-137 tas opp av planter og sopp og overføres til dyr på utmarksbeite. I beitesesongen 2010 måtte 20 000 sauer på nedfôring for å redusere radioaktivitetsnivået i kjøttet før slakting. Oppland hadde flest sauer på nedfôring med nesten 12 000 dyr. Totalt ble det utbetalt 2,2 millioner kroner i erstatning til dyreeiere i 2010. I perioden 1986–2010 er ca 2,2 millioner sauer blitt nedfôret med en kostnad på ca 227 millioner kroner.

Norge er deltaker i en multinasjonal studie med siktemål å kvantifisere risiko knyttet til datatomografi (CT) av barn (2011 – 2015). Prosjektet, under EU’s 7’ende rammeprogram, er ledet av det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i Lyon.

Målenettverket har gjennom snart 14 år gitt kunnskap om geografisk og tidsmessig variasjonsområde for naturlig UV-stråling. Målingene har vist høy kontinuitet og vitenskapelig kvalitet. Nettverket er basis for formidling av informasjon knyttet til forebygging av solskader og til evaluering av UV-varsler. Rapporten presenterer resultater og aktiviteter knyttet til UVmålinger, UV-varsling og publikumsinformasjon.

Virksomhetsplanen beskriver vår innsats og ressursbruk i forhold til resultatmålene i tildelingsbrev fra HOD, UD og MD. Planen inneholder også føringer for vårt arbeid overfor øvrige oppdragsgivere herunder Forskningsrådet og EU-kommisjonen.

Ny strålevernforskrift tar barns helse på alvor og stiller krav til radon for skoler og barnehager. Alle barnehager og skoler skal ha så lave radonnivåer som det er praktisk mulig å få til og alltid under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere nivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Kravene må være oppfylt innen 1. januar 2014.

Denne Stråleverninfoen beskriver Statens stråleverns anbefalinger for hvordan radon kan måles i skoler og barnehager. Bakgrunnen er strålevernforskriftens krav til radon.