Publikasjoner

Denne rapporten er basert på trusselvurderinger som har blitt utført i de sentralasiatiske landene, og beskriver de eksisterende regelverksproblemene i områder med atomarv og hvilke regelverk som bør utvikles innen prosjektets rammeverk.

Veilederen forklarer og utdyper krav i forurensningsloven og strålevernloven med tilhørende forskrifter, som vil ha betydning for håndtering av radioaktive stoffer i petroleumsvirksomheten. Dette omfatter blant annet reglene for utslipp, avfallsbehandling, lagring, deponering og eksport og import av radioaktivt avfall.

I 2010 har det ikkje vore hendingar med radioaktivt materiale som har representert ein fare for samfunnet eller norske områder. Derimot har det vore tap av radioaktive kjelder og pasientar som har fått for store stråledosar. Skogbrannar i Russland var ein trussel mot nukleære anlegg i landet, og Strålevernet følgde difor med på handteringa av brannane.

Rapporten viser resultater angående konsekvenser etter potensiell ulykke med moderne russisk ubåt.

Rapporten inneholder resultater fra overvåkningen av radioaktivitet i sjøvann og biota i 2008 og 2009 langs norskekysten og i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. En oversikt over utslipp fra norske kilder og utslippsdata fra europeiske nukleære anlegg som er relevante for langtransport av radioaktivitet til norske havområder er inkludert i rapporten.

Sjølv 25 år etter Tsjernobyl, er det både i tamreinlaga i Jotunheimen og reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag og Nordland rein som inneheld radioaktiv cesium over tiltaksgrensa. Ein gjennomgang av forureiningsnivå i mange av områda viser at cesium-konsentrasjonane no reduserast svært lite med åra, og at år med mykje sopp framleis kan gi høge konsentrasjonar i mange område. Vi må derfor førebu oss på å bruke tiltak i fleire tiår enda.

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.

Det ligger i Strålevernets mandat å følge utviklingen i bruken av radiologiske undersøkelser og betydningen for samlet stråledose til befolkningen. Siste opptelling var basert på radiologisk kodeverk, NORAKO 2008, og omfattet modalitetene røntgen, CT, ultralyd og MR. Dataene skal nå sammenstilles med tilsvarende tall fra hele Europa i et EU finansiert prosjekt ”DDM 2” (2011–2012), der hensikten er å teste EU veiledningen RP154i) som ble laget i det tidligere EU prosjektet ”Dose Datamed” (2003–2007).

Det er gått 25 år siden atomkraftulykken i Tsjernobyl, men fortsatt er det radioaktivitet igjen i norsk natur. Det radioaktive stoffer cesium-137 tas opp av planter og sopp og overføres til dyr på utmarksbeite. I beitesesongen 2010 måtte 20 000 sauer på nedfôring for å redusere radioaktivitetsnivået i kjøttet før slakting. Oppland hadde flest sauer på nedfôring med nesten 12 000 dyr. Totalt ble det utbetalt 2,2 millioner kroner i erstatning til dyreeiere i 2010. I perioden 1986–2010 er ca 2,2 millioner sauer blitt nedfôret med en kostnad på ca 227 millioner kroner.

Norge er deltaker i en multinasjonal studie med siktemål å kvantifisere risiko knyttet til datatomografi (CT) av barn (2011 – 2015). Prosjektet, under EU’s 7’ende rammeprogram, er ledet av det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i Lyon.