Søkeresultater

En generell veiledning til hvilke temaer som skal beskrives i en sikkerhetsrapport. Sikkerhetsrapporten skal være dokumentasjon på aktiviteter, strålevern- og sikkerhetstiltak i en virksomhet i forbindelse med søknad om godkjenning.

Oslo universitetssykehus HF søker om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer til luft i forbindelse med nytt protonanlegg

Som en del av utviklingen av Oslo Universitetssykehus HF og nye Radiumhospitalet, skal det bygges et nytt klinikk- og protonbygg ved Radiumhospitalet. Protonterapi er en form for strålebehandling mot kreft og er på verdensbasis en relativt ny type behandling. Senteret ved Radiumhospitalet vil bli det første i Norge. Anlegget settes i drift delvis fra september 2023, med planlagt oppstart av pasientbehandling i slutten av 2024.

Radiumhospitalet søker om tillatelse etter forurensingsloven til utslipp til luft fra protonterapianlegget. Når protronstrålen produseres kan det ved indirekte protonstråling av luften dannes nøytroner som igjen forårsaker forekomst av isotoper (radionuklider) i luften. Det søkes om utslipp til luft for Be-7 (0,001 GBq/år), C-11 (3 GBq/år), N-13 (40 GBq/år), O-15 (30 GBq/år) og Ar-41 (1 GBq/år).

Frist for kommentarer til søknad er 20.05.2023.

Internasjonale undersøkelser konkluderer med at bruken av utarmet uran har liten helsemessig betydning, men at forurensingen av miljøet kan være langvarig. Strålevernet støtter disse vurderingene, og de anbefalinger som gis.

DSA har sammen med Arbeidstilsynet utført tilsyn ved Elkem ASA Thamshavn i Orkanger 29. januar 2025.
Temaet var elektromagnetiske felt og eksponering av arbeidstakere ved Elkem. Det ble ikke funnet noen avvik ved tilsynet.

Krav til geometrisk presisjon i stråleterapi øker i takt med utviklingen av avanserte og skreddersydde behandlingsteknikker. Som et ledd i KVIST-arbeidet, har Statens strålevern anskaffet utstyr til bruk for kvalitetskontroll av geometriske, ikke-dosimetriske parametere i stråleterapikjeden. Rapporten inneholder en presentasjon av fantomene, resultater fra kvalitetskontrollene utført på norske stråleterapisentre og vurderer nytteverdien av utstyret. Det er tilrettelagt for utlån av utstyret fra Stålevernet til stråleterapisentrene i Norge.

Grunnet revidering av strålevernforskriften i 2011 er denne publikasjonen revidert. Revisjonen omfatter kun endring av paragrafer, slik at henvisningene er i overensstemmelse med gjeldene forskrift. Innholdet er det samme. Salg og bruk av CBCT er underlagt godkjenning av Statens strålevern. Dette innebærer bl.a. at virksomheter som ønsker å ta CBCT i klinisk bruk må tilknytte seg spesialistkompetanse innen radiologi, medisinsk fysiker samt at alle brukere av CBCT må inneha relevant og dokumenterbar kompetanse innen strålevern.

Andrejevbukta, ca. seks mil fra den norsk-russiske grensen, var fra 1960-tallet en militær servicebase for Nordflåtens reaktordrevne fartøyer. Ved anlegget er det lagret brukt reaktorbrensel fra ca. 100 atomubåter, samt store mengder annet fast og flytende radioaktivt avfall. Etter at driften ved anlegget opphørte på 1980-tallet, har det vært minimalt vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset. Russland har nå startet arbeidet med å fjerne brukt brensel fra Andrejevbukta.

DSA utførte 37 tilsyn i 2020. På grunn av koronapandemien ble det gjennomført færre tilsyn enn året før, og en del ble gjennomført som videotilsyn. 25 tilsyn ble utført i ulike industribedrifter, hos forhandlere og ved sykehus, mens 12 tilsyn ble utført ved Institutt for energiteknikk (IFE). Ved IFE ble det gitt to avvik, mens det i de andre virksomhetene til sammen ble gitt 20 avvik.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har mottatt søknad fra Borge Pukkverk Deponi om endring av deres tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer, datert 15. november 2021.
Borge pukkverk har per 24. november 2021 tillatelse fra DSA til mottak og håndtering av radioaktivt avfall, samt utslipp av radioaktive stoffer til Glomma.
Virksomheten søker om endret tillatelse til utslipp fordi deres midlertidige utslippstillatelse, sist endret 07. juni 2021, går ut 31. desember 2021 og virksomheten mener at det fortsatt er behov for utslipp av drensvann fra deponiet.
Virksomheten søker om fortsatt tillatelse til utslipp av drensvann fra steinbruddet utenfor deponimembranen. Bortsett fra omsøkt endring av tillatelsens gyldighet i tid, omfatter søknaden ikke nye radioaktive stoffer eller andre prosedyrer for utslipp enn det virksomheten per dags dato har tillatelse til.
Drensvannet skal ledes via en egen pumpekum og ledning til Glomma. Virksomheten opplyser at drensvannet det søkes om inneholder naturlig forekommende radioaktive stoffer, og at kilden er granitten i steinbruddets sidekanter/bruddflate, samt subus brukt som beskyttelseslag. Virksomheten opplyser at årlig vannmengde som ligger til grunn for beregning av utslippsgrenser er 61 600 m3.
Det søkes om tillatelse til utslipp av 29 megabecquerel (MBq) per år cesium-137 (Cs-137), 616 MBq/år bly-210 (Pb-210), 96 MBq/år radium-226 (Ra-226), 48 MBq/år radium-228 (Ra-228), 13 MBq/år thorium-228 (Th-228), 616 MBq/år thorium-230 (Th-230), 0.5 MBq/år thorium-232 (Th-232), 600 MBq/år uran-234 (U-234), 17 MBq/år uran-235 (U-235) og 373 MBq/år uran-238 (U-238). Stoffene inngår i overvåkningen ved deponiet etter krav i tillatelsen til mottak og håndtering av radioaktive stoffer, datert 29. mai 2015.
Vi ber om at eventuelle kommentarer sendes Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet innen 15. desember 2021. Kommentarer kan med fordel sendes elektronisk til dsa@dsa.no med referansenummer 13/00578.
Uttalelsene vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av søknaden.