Publikasjoner

Beskrivelse av et norsk rapporterings- og læringssystem for avvik med nasjonal statistikk for perioden 2003–2011. Rapporten inneholder også kort beskrivelse av tilsvarende utenlandske system.

Norge er et av de landene i Europa som oftest benytter CT i medisinsk diagnostikk. Dermed havner Norge på 7. plass når det gjelder stråledoser til befolkningen. Sammenlignet med Australia, USA eller Japan er CT-bruken i Norge og Europa moderat.Det viser en EU-finansiert studie av befolkningsdoser fra radiologi i Europa som Strålevernet har vært partner i.

Rapporten inneholder definisjoner for volum- og doserparametere i ekstern stråleterapi. Videre inneholder den anbefalinger for bruk, dokumentasjon og minimum rapportering ved strålebehandling av den enkelte pasient.

Generelle trender 2001–2010. Rapporten viser i hovedtrekk hvordan planleggings- og behandlingsaktivitet innen stråleterapi har utviklet seg over en tiårsperiode samt tilhørende data for personell og utstyr.

The Cancer Registry of Norway (CRN) and the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA) are partners in a multinational epidemiological survey aimed to quantify the risks related to computed tomography (CT) examinations during childhood.

De nordiske strålevernmyndighetene er bekymret for den økte bruken av CT (datatomografi), samtidig som de anerkjenner de store fordelene CT har som diagnoseverktøy. Potensiell risiko ved økt bruk og målet om å unngå unødvendige CT-undersøkelser, gjør at man implementerte det såkalte "Trippel A"-konseptet: Bevissthet (Awareness), Hensiktsmessighet (Appropriateness) og Revisjon (Audit).

I 2000 starta Statens strålevern arbeidet med å utvikle eit nasjonalt kvalitetssikringsprogram i stråleterapi. Programmet vart kalla KVIST (KValitetssikring I STråleterapi), og vert organisert av den fleirfaglege KVIST-gruppa som har røter i klinisk stråleterapi. Programmet skal stimulere til samarbeid mellom stråleterapisentra ved å fokusere på kliniske, tekniske og administrative problem som kan løysast på eit nasjonal nivå. Eit viktig mål er å etablere ei positiv haldning til kvalitetssikring i stråleterapi, ved å betre kommunikasjonen mellom dei ulike sentra og fagfolka som er involvert i stråleterapiprosessen.

Strålevernet har startet et prosjekt der vi kartlegger dosenivået til øyelinsen for personell som utfører intervensjonsprosedyrer. Hensikten er å avdekke om eksponeringen overskrider den nye anbefalte dosegrensen på 20 mSv/år. Foreløpige resultater viser at dette er sannsynlig dersom personlig verneutstyr ikke benyttes. Økt fokus på bruk av personlig verneutstyr og optimal arbeidsteknikk er derfor viktig.

Mammografiprogrammet (MP) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og helseforetakene. Statens strålevern har ansvar for den tekniske kvalitetskontrollen i MP, optimalisering av utstyret med tanke på bildekvalitet og stråledoser og opplæring innen kvalitetskontroll. Infoen oppsummerer Strålevernets engasjement i MP anno 2012.