– Alle virksomheter som bruker stråling skal ha et system som sikrer at de ansatte ikke blir utsatt for unødvendig eksponering eller risiko knyttet til arbeidet. Det gjelder også i veterinærvirksomheter. Med dette materialet ønsker vi å øke kunnskapen blant veterinærer om regelverket og bidra til godt strålevern, sier seniorrådgiver Kristin Aase i DSA.
Innen veterinærmedisin i Norge benyttes både såkalt ioniserende og ikke-ioniserende stråling av dyr. Ioniserende stråling brukes ved røntgenundersøkelser, eksempelvis med fastmonterte røntgenapparater, håndholdte eller mobile apparater og tannrøntgen. I tillegg brukes ikke-ioniserende stråling, som MR og laser.
Veterinærer skal følge norsk strålevernslovgivning. DSA forvalter strålevernloven med tilhørende forskrift (strålevernforskriften) og kan føre tilsyn etter dette regelverket. Det er laget veiledere til forskrift om strålevern og bruk av stråling, men foreløpig finnes ingen egen veileder for veterinærmedisin. Veileder 5 om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparater kan imidlertid brukes for de delene av regelverket som er felles for veterinærmedisin og medisinsk strålebruk. Dyr vil derimot ikke omfattes av de paragrafene som omhandler pasienter.
– Alle veterinærer som driver med stråling av dyr må sette seg inn i regelverket. Det er særlig viktig å kjenne til de tre grunnleggende prinsippene for strålevern, nemlig tid, avstand og skjerming, sier Aase.
Tid innebærer at man ikke bør være til stede i et røntgenrom lenger enn nødvendig under pågående stråling. Avstand betyr at man skal holde størst mulig avstand fra primærstrålens felt (den strålingen som kommer ut av røntgenrøret og treffer dyret). Skjerming innebærer at man skal bruke blyfrakk, blyskjerm eller annet verneutstyr.