Publikasjoner

The Cancer Registry of Norway (CRN) and the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA) are partners in a multinational epidemiological survey aimed to quantify the risks related to computed tomography (CT) examinations during childhood.

Hovedmålet med analysene var å finne ut hvor mange radonmålinger som må til for å kunne dokumentere radonnivået i skoler på en sikker måte. Oslo kommune ved Undervisningsbygg har vinteren 2011/2012 og våren 2012 målt radon i Oslo-skolen.

Radon utgjør en helserisiko. Derfor er det viktig at kommunen tar hensyn til radon i arealplanleggingen. Denne stråleverninfoen gir en oversikt over hva som gjør et område ekstra radonutsatt og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige for å vurdere dette. Bakgrunnen er plan- og bygningslovens bestemmelser om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og hensynssoner.

Høsten 2012 vil det bli gjennomført et felles norsk-russisk tokt til områder i Karahavet hvor det tidligere er blitt dumpet brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Formålet med toktet er å få ny og oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i områdene og om tilstanden til de dumpede gjenstandene.

In autumn 2012, a joint Norwegian-Russian mission will visit areas in the Kara Sea where spent nuclear fuel and radioactive waste have been dumped. The purpose of the mission is to obtain new, up-to-date information about radioactive pollution in these areas and about the condition of the dumped items.

De nordiske strålevernmyndighetene er bekymret for den økte bruken av CT (datatomografi), samtidig som de anerkjenner de store fordelene CT har som diagnoseverktøy. Potensiell risiko ved økt bruk og målet om å unngå unødvendige CT-undersøkelser, gjør at man implementerte det såkalte "Trippel A"-konseptet: Bevissthet (Awareness), Hensiktsmessighet (Appropriateness) og Revisjon (Audit).

11. mars 2011 vart Japan ramma av eit jordskjelv med styrke 9,0 på Richters skala. Jordskjelvet vart følgt av ein enorm tsunami. I alt fire japanske kjernekraftverk vart ramma av desse hendingane. Verst gikk det utover atomkraftverket Fukushima Daiichi. I tillegg til Fukushima-ulykka var 2011 eit år med fleire hendingar, med blant anna brannar ved atomavfallsanlegg, isbrytar og ubåt, som Strålevernet måtte handtere.

Denne rapporten inneholder en gjennomgang av de forskjellige aktørene i atomberedskapen, deres roller og ansvar, krisehåndtering av atomhendelser og utfordringer i norsk atomberedskap.

I 2000 starta Statens strålevern arbeidet med å utvikle eit nasjonalt kvalitetssikringsprogram i stråleterapi. Programmet vart kalla KVIST (KValitetssikring I STråleterapi), og vert organisert av den fleirfaglege KVIST-gruppa som har røter i klinisk stråleterapi. Programmet skal stimulere til samarbeid mellom stråleterapisentra ved å fokusere på kliniske, tekniske og administrative problem som kan løysast på eit nasjonal nivå. Eit viktig mål er å etablere ei positiv haldning til kvalitetssikring i stråleterapi, ved å betre kommunikasjonen mellom dei ulike sentra og fagfolka som er involvert i stråleterapiprosessen.

Fredag 11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv med styrke 9,0 på Richters skala. Jordskjelvet ble etterfulgt av en voldsom tsunami. I alt fire japanske kjernekraftverk ble berørt av disse hendelsene. Som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap fulgte Statens strålevern situasjonen i Japan nøye. I ettertid har Strålevernet delt erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken med Japan.