Publikasjoner

Eit diagnostisk referansenivå (DRN) er eit aktivitetsnivå eller ei pasientstråledose for ei viss type undersøking som er fastsett av Statens strålevern. Desse nivåa er viktige hjelpemiddel ved optimering av nukleærmedisinske undersøkingar. Fremste oppgåve er å identifisera undersøkingar som gir pasientane høgst stråledose, sidan denne då truleg kan vere teikn på dårleg fungerande utstyr eller svakheiter med prosedyrar.

Mal for enhetlig utforming av faglige kunnskapsbaserte anbefalinger ved strålebehandling av ulike kreftdiagnoser i Norge utarbeidet under programmet «kvalitetssikring i stråleterapi» (KVIST) ved Statens strålevern. KVIST tilbyr å koordinere arbeidet med implementering av malen for ulike diagnoser i samarbeid med faggruppene under Onkologisk Forum og i samarbeid med Helsedirektoratet.

Anbefalingen om kvalitetskontroll av medisinsk lineærakselerator (linac) er utarbeidet av det norske stråleterapimiljøet, i en arbeidsgruppe nedsatt av KVIST (kvalitetssikring i stråleterapi) ved Statens strålevern.

Rundt årsskiftet 2008/09 ble det oppnevnt en nasjonal referansegruppe for diagnostisk fysikk med representanter fra alle helseregioner, private virksomheter, Norsk Radiografforbund og Norsk radiologisk forening. Leder og nestleder velges på årlig basis, mens Strålevernet stiller som sekretariat for gruppen. Strålevernet tilbyr ved dette en koordinerende, veiledende rolle i forhold til kompetansen innen diagnostisk fysikk som er under oppbygging i helseregionene.

Stråleterapiplanlegging kan deles i to trinn der første trinn fører til en bestilling på planlegging av stråleterapi - planleggingsrekvisisjon, og andre trinn ender opp med en teknisk detaljert bestilling av behandling - behandlingsrekvisisjon. Behandlingsrekvisisjonen representerer den endelige bestillingen av stråleterapi. Rapporten presenterer et sett av parametre som bør være angitt på de to trinnene, og angir faglig ansvarsforhold knyttet til trinnene.

For å sikre kvaliteten på mammografibilder utføres hyppige konstanskontrolltester. Rapporten inneholder et opplegg for konstanskontroll av digitale mammografisystemer, dvs. mammografiapparatet, bildeplatesystemer, tydeforhold og visningssystemer, filmskrivere samt prosedyrer for innsamling av data for beregning av pasientdoser.

Analyse av CT dosedata fra tidligere Helse Øst, viser en reduksjon i doser på 20 % i virksomheter som reviderer protokollene sine jevnlig, arbeider flerfaglig med optimalisering (medisinskfysiker, radiograf og radiolog) og har fagradiograf med videreutdanning i CT.

Det blir i økende grad tatt i bruk digitalt utstyr i mammografi. For å sikre høy kvalitet på mammografibildene er det viktig å utføre hyppige kvalitetskontrolltester, såkalt konstanskontroll. Strålevernet utarbeidet i 2007 et forslag til konstansprotokoll for digitalt mammografiutstyr.

Digital equipment is increasingly used in mammography. To ensure high quality mammograms, frequent quality control tests - “constancy control”, are important. In 2007, the Norwegian Radiation Protection Authority (NRPA) developed a first draft for a constancy control protocol for digital mammography equipment.

Statens strålevern har utført en kartlegging av røntgenbruk blant norske tannleger samt tilsyn og måleteknisk kontroll av røntgenapparatur.