Radioaktivitet i havet

Nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder og sjømat er generelt svært lave.

Sist oppdatert: 31. august 2020 06:31

KORT FORTALT

Det er både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer i havet.

Radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmene over lange avstander. 

Lite menneskeskapt radioaktivitet i havet

Det er generelt svært lave nivåer av radioaktiv forurensning i fisk og skalldyr som lever i havet. Dette gjelder også cesium-137, som er et av de mest problematiske menneskeskapte radioaktive stoffene i miljøet. Dette skyldes delvis at forurensningen fortynnes i de store vannmassene, men også at saltinnholdet (kalium) i havet fører til at dyrene tar opp mindre radioaktivt cesium fra omgivelsene. Langs kysten og i fjorder kan nivåene være noe høyere enn ute i åpent hav. 

Radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmene, og spres over store avstander.

DSA overvåker nivåer av radioaktive stoffer i sjøvann, sediment og i levende organismer, og er blant annet med på forskningstokt med Havforskningsinstituttet hvert år. Selv om det er lave nivåer av radioaktive stoffer i sjømat, er det viktig å dokumentere tilstanden og følge utviklingen av radioaktivitet i norske havområder, også med tanke på at fisk er en viktig eksportnæring.

Kilder til radioaktiv forurensning

De største kildene til radioaktiv forurensning i havet er Tsjernobyl-ulykken i 1986, atomprøvesprengningene på 1950- og 60-tallet og utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Europa (som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike). 

Langs norskekysten går havstrømmene i hovedsak nordover, og frakter med seg forurensning fra Østersjøen og Europa. Utstrømming fra Østersjøen, som ble spesielt forurenset etter Tsjernobyl, påvirker fortsatt nivået av cesium-137 i våre havområder. På 1990-tallet økte Sellafield-anlegget i Storbritannia sine utslipp av det radioaktive stoffet technetium-99, og vi så en økning i norske havområder. Utslippene har sunket i det siste, og nivåene i sjøvann er lave. 

Menneskelige aktiviteter som fører til oppkonsentrering av naturlig radioaktive stoffer, betegnes også som radioaktiv forurensning. Et eksempel er radium-226 og radium-228, som slippes ut i forbindelse med petroleumsutvinning til havs. Dette krever tillatelse fra DSA, og selskapene rapporterer utslippet. 

Det er finnes også mulig fremtidige kilder til radioaktiv forurensning i våre nærområder, blant annet den sunkne sovjetiske atomubåten Komsomolets, som sank i 1989 sørvest av Bjørnøya. Ubåten ligger på 1700 meters dyp, og det tas prøver av sediment og sjøvann i nærheten årlig for å undersøke tilstanden og mulige lekkasjer av radioaktivt materiale.

Naturlig radioaktivitet i havet

Naturlige radioaktive stoffer har alltid vært til stede i havet, og stammer hovedsakelig fra jordskorpen. Stoffet som vanligvis bidrar mest til stråledosen fra sjømat, er polonium-210. Innholdet av dette stoffet er ofte noe høyere i sjømat enn i mat produsert på land, men nivået varierer mye mellom arter. DSA jobber med å kartlegge nivåene i de fisk- og skalldyrartene som er vanlige i norsk kosthold.

Mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.