Ikkjespreiingsavtala

Ikkjespreiingsavtala (Non-Proliferation Treaty, NPT) har som mål å stoppe spreiing av atomvåpen til fleire statar, fremme fredeleg bruk av kjernefysisk teknologi og fremme nedrusting. 

Sist oppdatert: 25. august 2020 12:21

KORT FORTALT

Avtala forbyr ikkje-atomvåpenstatane å skaffe seg atomvåpen, men gjev dei rett til å nytte kjernefysisk teknologi for fredelege føremål.

Atomvåpenstatane har plikta seg til ikkje å spreie atomvåpen til andre statar.

Avtala forpliktar alle statar til å stogge atomvåpenkappløpet, ruste ned og forhandle om ei nedrustingsavtale. 

Ikkjespreiingsavtala skil mellom atomvåpenstatar (USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina) som prøvesprengde atomvåpen før 1 Januar 1967, og ikkje-atomvåpenstatar (alle andre statar).

Avtala trådde i kraft i 1970.

IAEA si rolle

IAEA, det internasjonale atomenergibyrået, er i avtala gitt ei viktig oppgåve med å kontrollerer at alt nukleært materiale i ikkje-atomvåpenstatane, slik som uran, ikkje vert nytta til å utvikle atomvåpen. I 2019 har 183 statar slike tryggingskontrollavtaler med IAEA. Her står det meir om IAEAs inspeksjonar i Noreg

Land som ikkje er medlemmar

Dei einaste landa i verda som ikkje er medlemmar av avtala er Pakistan, Israel, India og Sør-Sudan. Nord-Korea var medlem, men trakk seg frå avtala i 2003. 

Land som har atomvåpen, men som ikkje prøvesprengte før 1. januar 1967, slik som India og Pakistan, kan ikkje bli medlemmer av avtala utan å ruste ned våpena sine fyrst.
 

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.