KORT FORTALT
Anløpene finner som regel sted til faste etablerte anløpsområder, enten i åpent farvann eller til en anløpshavn.
Det har vært en betydelig økning i antall anløp av militære reaktordrevne fartøy til Norge de siste årene. Fra 10-15 anløp i året for noen år siden, til at det nå har vært oppe i 30–40 anløp i året. Det vanligste er anløp av reaktordrevne ubåter, men regelverket omfatter i tillegg overflatefartøy som for eksempel reaktordrevne hangarskip.
Krav om konsesjon
Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre anløp av reaktordrevne fartøy til norsk havn eller i indre norsk farvann.
Forsvarsdepartementet gir konsesjon til anløp av militære fartøy. DSA er øverste sikkerhetsmyndighet etter atomenergiloven og innstillende og rådgivende instans for departementet. DSA er i tillegg ansvarlig for nasjonal atomberedskap og samarbeider med lokale og regionale myndigheter rundt beredskap knyttet til anløpene.
Anløp av militære reaktordrevne fartøy
I dag er det to anløpshavner som har tillatelse til å ta imot anløp av reaktordrevne fartøy,: Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen og Grøtsund/Tromsø industrihavn utenfor Tromsø.
De fleste anløpene blir imidlertid gjennomført i åpent farvann og varer noen få timer. Ubåten kommer inn i indre farvann, får los og gjør overføringer. Når det er behov for større etterforsyninger, vedlikeholdsarbeid eller besetningshvile, går ubåten inn til havn og blir liggende, gjerne i flere dager. Allierte fartøy deltar også i maritime militære øvelser i norske farvann.
Norske myndigheter tillater ikke at det blir gjennomført vedlikeholdsarbeid på reaktorene under anløp.
Krav om konsesjon
Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre anløp av reaktordrevne fartøy til norsk havn eller i indre norsk farvann. For militære fartøy er det Forsvarsdepartementet som gir konsesjon, og det er Forsvaret som blir konsesjonsinnehaver. DSA er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål etter atomenergiloven, og er derfor innstillende og rådgivende fagmyndighet for departementet.
DSA har utarbeidet en egen veileder som beskriver kravene i forbindelse med forhåndsgodkjenninger og konsesjoner for anløp. Veilederen omhandler bare anløp av militære reaktordrevne fartøy.
Konsekvensvurdering
Det er flere ulike hendelser som kan skje under et anløp; det reaktordrevne fartøyet kan grunnstøte, kollidere, ha brann eller eksplosjon om bord, eller hendelser kan oppstå som følge av menneskelige faktorer eller villede handlinger som sabotasje. Fartøyet kan også være et mål for et terrorangrep eller angrep fra en fremmed makt.
Det er ut fra tidligere erfaringer med anløp i Norge lav sannsynlighet for at noe skjer, og om noe skulle skje er det likevel lav sannsynlighet for at hendelser skal få konsekvenser for en reaktor. Det er en rekke sikkerhetssystemer og barrierer om bord for å sikre kontroll på reaktorene, sikre kjøling og stenge ned reaktorer i nødstilfeller. Besetningen om bord har også kompetanse til og ansvar for å håndtere alvorlige reaktorhendelser hvis de skulle oppstå, og de har også plikt til å varsle norske myndigheter om noe skjer.
De aller mest alvorlige situasjonene er knyttet til tap av kjøling av en reaktor og påfølgende nedsmelting av reaktorkjernen.
I forbindelse med etableringen av anløpshavnen ved Tromsø og anløp av reaktordrevet hangarskip i Oslo, har DSA vurdert mulige konsekvenser for et slikt alvorlig scenario i en rekke forskjellige værsituasjoner.
- Konsekvensvurderinger for scenarier knyttet til anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund (pdf)
- Konsekvensvurdering knyttet til generisk anløp av reaktordrevet hangarskip til Oslo – oppdatert utgave 2024
- Konsekvensvurdering knyttet til generisk anløp av reaktordrevet hangarskip til Oslo havn 2023 (pdf)
Sikkerhet og beredskap
Forsvaret er vertskap for anløpene, og det er strenge krav til mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap. Forsvarets personell skal ha nødvendig kompetanse og trening for å kunne håndtere de situasjonene som kan oppstå. Sivile og militære beredskapsplaner skal være samordnet.
Det er strenge krav til fysisk sikring og adgangsbegrensning ved anløpene. De reaktordrevne fartøyene har eskorte så lenge anløpet pågår, og har jevnlig kontakt med norske myndigheter.
På nasjonalt nivå har Kriseutvalget for atomberedskap, hvor både sivile og militære etater sitter, ansvar for å vurdere situasjonen, beslutte konsekvensreduserende tiltak og gi råd og informasjon til andre myndigheter, media og publikum i den tidlige fasen under alvorlige atomhendelser. Kriseutvalget har en egen samarbeidsavtale med den norske redningstjenesten om håndtering av redningsaksjoner under hendelser med radioaktive utslipp.
DSA har nært samarbeid med lokale og regionale myndigheter rundt beredskap knyttet til anløpene.
Det er egne målestasjoner knyttet til det nasjonale automatiske overvåknings- og varslingsnettverket Radnett ved anløpsstedene, og det er også et nettverk av egne luftfilterstasjoner for å oppdage selv små mengder radioaktivitet i luft. DSA krever at det skal være et program for miljøovervåkning ved anløpsstedet.
Hva bør jeg gjøre hvis noe skulle skje?
Hvis du er innenfor noen kilometers avstand til fartøyet, bør du oppholde deg innendørs med lukkede vinduer og avstengt ventilasjon, inntil du får mer informasjon. Du bør ikke prøve å evakuere eller ta jodtabletter på egen hånd, uten nærmere beskjed. Følg med på nyheter i media.
Norske myndigheter vil følge situasjonen nøye og gi informasjon og råd om hva du bør gjøre.
Mer informasjon
- DSA-info 4 2021 Anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann og havner (pdf)
- Spørsmål og svar om anløp av reaktordrevne fartøy til Tromsø industrihavn Tønsnes (pdf)
- Spørsmål og svar i forbindelse med anløp av reaktordrevet hangarskip i Oslo havn i 2023 (pdf)
- Om anløp av det reaktordrevne hangarskipet i Oslo i 2023
- Om anløp av reaktordrevet hangarskip i Oslo i 2024