Vi skiller mellom primærstråling - den strålingen som kommer ut av røntgenrøret og treffer dyret, og sekundærstråling – den strålingen som blir spredt ut etter at primærstrålen har truffet et objekt (dyret). Primærstrålen vil ha mye høyere energi enn den spredte strålingen. Man bør som yrkeseksponert bestrebe å unngå eksponering fra primærfeltet.
Prinsipper for strålevern
Det finnes tre grunnleggende prinsipper for strålevern:
- Tid. Ikke vær lenger til stede enn nødvendig i røntgenrom. Ikke ta flere bilder enn nødvendig o.l.
- Avstand. Hold størst mulig avstand fra primærstrålens felt.
- Skjerming. Bruk av blyfrakk og eventuelt annet verneutstyr. Stå bak en vegg, gå ut av rom o.l.
Ved bruk av røntgen vil også innblending av strålefeltet ha betydning for dose. Bruk av minst mulig strålefelt er en måte å redusere risikoen for å utsette seg for spredt stråling på.
Utstyr og hjelpemidler
Det finnes en rekke typer utstyr man kan benytte for å redusere stråledose til personalet.
- Fiksering av dyret for å øke avstand eller gå ut under eksponering
- Sandsekker/puter
- Bånd/teip
- Vugger
- Stativ og holdere
- Stativ for å holde kassett/detektor
- Stativ for mobilt røntgenapparat, så man slipper å holde dette
- Lang ledning til eksponeringsknapp for å kunne ta noen steg tilbake
- Personlig verneutstyr som blyfrakker, -hansker og krager. Husk at disse må kontrolleres jevnlig for sprekkdannelser i blyet eller det blyekvivalente materialet. De bør heller ikke brettes eller krølles, da dette kan skade frakkene.
Praktisk gjennomføring og teknikk
De som tar røntgenbildene skal kjenne til prinsipper for strålevern og skal ha hatt opplæring på røntgenapparatet. De som assisterer under billedtaking bør også kjenne til disse prinsippene.
Det er den med overordnet ansvar i virksomheten som skal påse at opplæring blir gitt, enten ved selv å utføre undervisning eller at det blir gjort via for eksempel strålevernkoordinator, utstyrsleverandør, fysiker, nettbasert undervisning eller annet relevant.
Ved å fiksere eller sedere dyret kan man i mange tilfeller unngå å stå inne i røntgenrommet når det tas bilde, eller man kan trekke unna i det bildet blir tatt. Man vil ofte også unngå omtak av bilder ved riktig immobilisering av dyret, noe som selvsagt vil gi lavere stråledose.
Dersom man må stå nærme dyret er det viktig å bruke personlig verneutstyr, for eksempel blyfrakk. I disse tilfellene bør man unngå å bli truffet av primærstrålen, enten på hender som holder eller andre steder på kroppen. Dette kan for eksempel være dersom man holder bildedetektoren for et innskutt bilde.
Man kan spare mye stråledose ved å blende inn strålefeltet. Strålefeltet vil være det samme som lysfeltet, og skal bare inneholde det området som skal avbildes.
Eksponeringsparametre og typiske doser
Stråledosene som genereres ved røntgen av dyr vil variere ut fra en rekke faktorer. Jo større dyret er, jo høyere dose vil man normalt behøve ved avbildning av samme anatomisk område.
Hva man ønsker å fremstille vil også påvirke stråledosen. Man vil for eksempel normalt behøve høyere dose ved røntgen av bekkenskjelettet i forhold til røntgen av lunger, som består av mye luft.
Man regulerer eksponering ved hjelp av rørspenning målt i Volt, i praksis kilovolt (kV), rørstrøm målt i Ampere, i praksis milliampere (mA) og eksponeringstid målt i sekund (s). Rørstrøm multiplisert med eksponeringstid kalles ofte mAsproduktet og oppgis som mAs. Alle disse faktorene vil påvirke stråledosen.