Strålevernforskriften §31 sier at arbeidstakere som kan utsettes for en effektiv dose over 6 mSV per år, en ekvivalent dose over 150 mSv per år til huden og ekstremiteter eller en ekvivalent dose over 15 mSv per år til øyelinsen, kategoriseres i kategori A.
Yrkeseksponerte i kategori A skal systematisk overvåkes av virksomheten, jf. §33 i strålevernforskriften.
Klassifisering av arbeidstakere
Arbeidstakere som ikke klassifiseres i kategori A, klassifiseres i kategori B. Denne gruppen er da arbeidstakere som ikke kan utsettes for en effektiv dose over 6 mSv. Arbeidstakere i kategori B, som kan få over 1 mSv pr år, skal få fastlagt sin individuelle stråleeksponering. Dette kan gjøres ved målinger fra en persondosimetritjeneste eller ved hjelp av individuelle doseberegninger. Dersom årsdoser over 1 mSv kan utelukkes, er det ikke nødvendig med målinger eller beregninger.
Virksomheter som bruker strålegivende utstyr, må gjøre vurderinger knyttet til inndeling av deres arbeidstakere og hvorvidt de da skal bære persondosimeter.
Risikoanalyse
Ved klassifiseringen bør det foretas en risikoanalyse, der historiske dosimetriske data kan brukes dersom det finnes, sammen med aktuell arbeidssituasjon. Denne skal være skriftlig dokumentert.
Eksempelvis vil størrelse på dyr, antall bilder man tar, om man holder dyret under eksponering og så videre påvirke hvilken dose man får. I en smådyrklinikk vil man ofte ikke motta høye stråledoser. Dersom det er snakk om røntgenundersøkelser av større dyr, for eksempel hester, eller at det er en ambulerende veterinærklinikk hvor muligheter for skjerming av personell er begrenset, vil ofte dosenivåene og risikovurderingene blir annerledes. Opplæring i strålevern og arbeidsteknikk vil også være en naturlig del av en risikoanalyse.
Noen grupper av personell vil peke seg ut som personer som arbeider med mye stråling. For andre grupper kan det være den potensielle risikoen som avgjør kategoriseringen. Ved endrede arbeidsforhold bør det foretas en ny vurdering av kategoriseringen.
Vurderingene skal ta høyde for mulig eksponering (for eksempel uhellssituasjon) og ikke bare normalsituasjonen.
Effektiv dose teller
Merk at det er den effektive dosen som teller her, ikke hva dosimeteravlesningen er. Det betyr at hvis personellet bruker blyfrakk ved eksponeringen og dosimeteret henger utenpå blyfrakken (anbefalt), vil den reelle persondosen være mellom 1 – 15 % av dosimeteravlesningen. Blyfrakken stopper mellom 85 og 99 % av den spredte strålingen, avhengig av strålens energi og tykkelsen på blyfrakken (Radiation protection of medical staff in interventional procedures).