Gå rett til innhold

Bruk av åpne radioaktive kilder i eller utenfor laboratorium

En åpen radioaktiv kilde er et radioaktivt stoff som ikke er innkapslet. Åpne radioaktive kilder har mange bruksområder, og flere av disse er underlagt krav om godkjenning fra DSA.

Sist oppdatert: 11. juni 2020 14:37

KORT FORTALT

Åpne radioaktive kilder er radioaktivt materiale som ikke er innkapslet, som kan være i form av gass, aerosol, væske eller fast stoff.

Slike kilder brukes i isotoplaboratorier til forskning, undervisning og analyse, og til sporstoffundersøkelser utenfor laboratorium.

Ved arbeid med åpne radioaktive kilder må man vurdere risiko knyttet til kontaminering og til inntak av radioaktive stoffer gjennom hud, nese og munn.

Forskningsmessig eller industriell bruk av åpne radioaktive kilder vil i en del tilfeller kreve godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) etter § 9 i strålevernforskriften. I andre tilfeller er strålebruken kun meldepliktig etter § 13. Hvorvidt strålebruken er underlagt godkjennings- eller meldeplikt avhenger blant annet av bruksområde og av de aktivitetsmengder som benyttes.

Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium

DSA har gitt ut en egen veileder for denne typen strålebruk: 

Veilederen viser hvordan en del generelle krav i strålevernforskriften kan oppfylles når åpne radioaktive strålekilder brukes i laboratorier til forsknings-, undervisnings- og analyseformål, og ved omsetning av åpne radioaktive strålekilder til samme formål. Dette gjelder blant annet krav til bruk, kompetanse, internkontroll, beredskapsplaner, isotoplaboratorier, skjerming, strålevernsmonitorer, dosegrenser og persondosimetri. 

I henhold til strålevernforskriften § 27, skal arbeid med åpne radioaktive strålekilder foregå i isotoplaboratorium av type A, B eller C, avhengig av aktiviteten.

Aktivitetsgrensene for de ulike typer isotoplaboratorier 
Laboratorietype     Total aktivitet som kan brukes per gang i laboratoriet
Type C    nntil 10 ganger unntaksgrensen for aktivitet gitt i forskriftens vedlegg
Type B  Inntil 104 ganger unntaksgrensen for aktivitet gitt i forskriftens vedlegg
Type A   Over 104 ganger unntaksgrensen for aktivitet gitt i forskriftens vedlegg

Aktivitetsgrensene gjelder for normalt kjemisk arbeid. For enkle arbeidsprosesser, for eksempel uttak av stamløsninger og fortynninger, kan de angitte grensene økes med inntil en faktor 10.

Ved spesielt risikofylt arbeid, herunder arbeid med tørre stoffer, skal aktivitetsgrensene reduseres med en faktor 10. Krav om laboratorieklasse A, B eller C gjelder ikke for arbeid med aktivitet under unntaksgrensene i forskriftens vedlegg.

Øvrige krav til isotoplaboratorier, til oppbevaring av radioaktive kilder, og til skjerming og sikkerhetsutstyr er gitt i strålevernforskriften §§ 25-29, og er utdypet i Veileder 2: Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium. 

Meldepliktig bruk av åpne radioaktive kilder

Bruk av åpne radioaktive kilder er meldepliktig dersom det anskaffes, brukes eller håndteres åpne radioaktive kilder med aktivitet over unntaksgrensene i strålevernforskriftens vedlegg.

Dette innebærer at virksomheten må gi melding til DSA om sin strålebruk og om de radioaktive nuklider og aktivitetsmengder som benyttes. Dette gjøres via DSAs meldesystem for strålekilder

Nærmere beskrivelse av hvordan meldesystemet bør benyttes for åpne radioaktive kilder er gitt under punkt 2.3 i Veileder 2: Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium.

De radioaktive kildene skal ikke tas i bruk før virksomheten har mottatt en tilbakemelding med bekreftelse fra DSA om at meldingene er behandlet.

Godkjenningspliktig bruk av åpne radioaktive kilder

Bruk av åpne radioaktive kilder vil i følgende tilfeller kreve godkjenning etter strålevernforskriften § 9:

  • Omfattende, ikke-medisinsk forskningsmessig strålebruk krever godkjenning etter § 9 bokstav d). Gjelder typisk for høyskoler, universiteter og virksomheter der det brukes åpne radioaktive kilder i flere laboratorier og for flere formål. Merk at krav om godkjenning ikke gjelder undervisning og rutinemessig analyse. 

  • Bruk av åpne radioaktive kilder til sporstoffundersøkelser (tracerundersøkelser) utenfor laboratorium krever godkjenning etter § 9 bokstav l). Dette omfatter injisering av radioaktive sporstoffer til kartlegging av dynamiske forhold eller lekkasjetesting utenfor laboratorier. Eksempler på dette er grunnvannsundersøkelser, lekkasjetesting av rørsystem og offshoreundersøkelser for kartlegging av strømningsforhold i oljereservoar.

  • Forhandlere av åpne radioaktive strålekilder og virksomheter som selger eller leier ut nuklidegeneratorer eller andre åpne radioaktive strålekilder, skal ha godkjenning etter § 9 bokstav r). Virksomheter som importerer med tanke på videresalg regnes som forhandlere i denne sammenheng.

  • Bruk av åpne radioaktive kilder som krever type A isotoplaboratorium etter strålevernforskriften § 27 er godkjenningspliktig etter § 9 bokstav n). Dette gjelder arbeid med åpne radioaktive kilder med aktiviteter større enn 104 ganger unntaksgrensene i strålevernforskriftens vedlegg, eller større enn 103 ganger unntaksgrensene for risikofylt arbeid, for eksempel arbeid med tørre stoffer. Merk at ved bygging av nye isotoplaboratorier av type A, samt ved større endringer av eksisterende isotoplaboratorier av type A, er det viktig at DSA orienteres skriftlig allerede på planleggingsstadiet. DSA kan da vurdere om planene er i tråd med forskriftskravene.

    Søknad må sendes til DSA i brevs form, se punkt 2.2.2 i Veileder 2: Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium for veiledning.

  • Virksomheter som tilvirker radioaktive strålekilder skal ha godkjenning etter § 9 bokstav k). Tilvirking av åpne radioaktive strålekilder fordrer tilgang til laboratoriefasiliteter som står i stil med aktiviteten som håndteres.

    Søknad må sendes til DSA i brevs form, se punkt 2.2.2 i Veileder 2: Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium for veiledning.

Bruk av åpne radioaktive kilder på mennesker eller dyr til nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling er godkjenningspliktig etter strålevernforskriften § 9 bokstav e), og tilvirkning av radioaktive legemidler er godkjenningspliktig etter strålevernforskriften § 9 bokstav i). Mer om nukleærmedisinsk strålebruk: Veileder 10: Veileder om nukleærmedisin.

Forhandlere og andre virksomheter som importerer eller eksporterer sterke radioaktive strålekilder skal ha godkjenning etter § 9 bokstav p). Åpne radioaktive strålekilder omfattes normalt av dette kravet om aktiviteten er større enn 104 ganger unntaksgrensene i forskriftens vedlegg, dvs. tilsvarende de aktivitetsmengder som krever type A isotoplaboratorium, jf. § 27.

Ta kontakt med DSA ved import/eksport av store aktivitetsmengder av åpne radioaktive strålekilder og det vil bli gitt veiledning om godkjenning er nødvendig eller ikke.

Strålevern ved bruk av åpne radioaktive kilder

Det finnes et stort antall radioaktive stoffer med mange ulike bruksområder, og forhold som kjemisk egenskap, strålingstype, halveringstid med mer, vil spille inn, når en skal velge hvilket radioaktivt stoff som skal brukes. For å følge relativt hurtige prosesser, som skjer over timer og dager, bør en av strålevernhensyn bruke stoffer med en halveringstid på timer eller noen få dager.

Når en bruker åpne radioaktive kilder som sender ut betastråling, bør en av strålevernhensyn velge et stoff som sender ut betastråling med lav energi og derav har lav gjennomtrengningsevne, eksempelvis tritium, 3H.

Strålevernsproblematikken ved bruk av åpne radioaktive kilder vil langt på vei være den samme som for kapslede radioaktive kilder, men i tillegg er det risiko for utilsiktet inntak av det radioaktive stoffet gjennom hud, nese og munn (både innånding og svelging) og for radioaktiv forurensning i form av søl (kontaminering). Dette stiller store krav til brukerne i den forstand at man må kunne vurdere faremomenter og foreta risikoanalyser når nye forskningsprosjekter skal igangsettes.

Veiledning om håndtering av strålevernsproblematikk ved bruk av åpne radioaktive kilder: 

Trenger virksomheten min tillatelse til radioaktiv forurensning?

Bruk av åpne radioaktive kilder medfører også et avfallsproblem, og krever gode rutiner for behandling og klassifisering av radioaktivt avfall.

I tillegg til å følge opp eventuell melde- og godkjenningsplikt etter strålevernforskriften, må virksomheter ha tillatelse til radioaktiv forurensning dersom bruken av åpne radioaktive kilder kan medføre radioaktiv forurensning. Det kreves tillatelse dersom virksomheten medfører tilførsel eller utslipp av radioaktivt materiale til luft, vann eller jord, med total eller spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene gitt i vedlegg II til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Relevant regelverk