Radon i arealplanlegging

Radon utgjør en helserisiko. Derfor er det viktig at kommunen tar hensyn til radon i arealplanleggingen.

Sist oppdatert: 26. august 2020 10:27

Her følger en oversikt over hva som gjør et område ekstra radonutsatt og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige for å vurdere dette. Bakgrunnen er plan- og bygningslovens bestemmelser om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og hensynssoner. 

Miljødirektoratet har en veiledning som gir råd om når i planprosessen det er viktig å huske på radon og hvordan arbeidet med planer kan løses.

Hva gjør et område ekstra radonutsatt? 

Det er i hovedsak to årsaker til at et område er ekstra radonutsatt: Området består av uranrike bergarter eller permeable løsmasser. 

Uran er et radioaktivt stoff som brytes ned til blant annet radioaktivt radium, som i sin tur brytes ned til den radioaktive gassen radon. Jo mer uran og radium det er i grunnen, desto mer radon dannes det. Et område med mye uran i grunnen er derfor et område som kan være radonutsatt. Typiske uranrike bergarter er alunskifer og uranrike granitter.

De høyeste radonnivåene i Norge er målt i boliger bygget på løsmasser med høy permeabilitet (luftgjennomtrengelighet), uten at det er påvist spesielt uranrike bergarter i området. Årsaken er at radonholdig jordluft enklere trekkes inn i bygninger som står på permeable løsmasser, enn for bygninger står på tettere masser. 

Det finnes områder hvor menneskelig aktivitet har oppkonsentrert naturlig radioaktivitet. Slike områder kan være utsatt for radon. Eksempler er avfall fra tidligere gruvedrift og deponier av alunskifer og andre potensielt syredannende bergarter. Dersom kommunen har oversikt over slike områder, bør det tas hensyn til.

Hvilke hjelpemidler finnes for å avgjøre om et område er radonutsatt? 

Det finnes flere hjelpemidler i form av kart og kartlegginger, som kan være nyttige for å vurdere hvor radonutsatt et område er. Kvalitet og målestokk varierer, og det vil alltid være usikkerheter i et karts randsoner, men selv om det aldri er mulig å forutsi radonfaren eksakt i et område, bør tilgjengelig informasjon benyttes på best mulig måte.

Nasjonalt aktsomhetskart, kartlegginger av radon i inneluft og alunskiferkart kan være gode hjelpemidler for å vurdere om et område er særlig radonutsatt. De andre kartene er vanskeligere å tyde og krever gjerne geologisk kompetanse. Særlig gjelder dette bergrunns- og løsmassekartene som må sammenstilles med annen informasjon for å kunne gi nok informasjon til å vurdere radonfaren i et område. 

Mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.