Radioaktivitet på land og i ferskvann

Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 finnes fortsatt i miljøet og tas opp av sopp, planter og dyr.

Sist oppdatert: 31. august 2020 06:31

KORT FORTALT

Både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer finnes overalt i miljøet i varierende mengder.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er fremdeles den største kilden til radioaktiv forurensning på land og i ferskvann.

Tsjernobyl-ulykken største kilde til forurensning

Norge ble hardt rammet etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl i 1986. Dette er fremdeles den klart største kilden til radioaktiv forurensning i norske landområder og ferskvannssystemer.

Mest radioaktiv forurensning finner vi i områdene det regnet da luftmassene med radioaktive stoffer fra Tsjernobyl passerte Norge. Dette var hovedsakelig i nordvestlige deler av Østlandet, nord i Trøndelag, og sør i Nordland, men det kan være store forskjeller selv over korte avstander. 

Det radioaktive nedfallet bestod av ulike radioaktive stoffer. De fleste stoffene ble brutt ned raskt og er ikke lenger et problem.

Det radioaktive stoffet cesium-137 brytes med sakte og har en fysisk halveringstid på 30 år. Dette er grunnen til at stoffet fortsatt er tilstede i norsk natur. I de mest forurensede områdene i Norge ble det målt svært høye nivåer av cesium-137 i blant annet sopp, lav, reinsdyr og ferskvannsfisk etter Tsjernobyl-ulykken.  

Overføres i næringskjedene

Cesium-137 tas fremdeles opp fra jorda av sopp og planter og føres videre i næringskjedene til planteetere og rovdyr. Sopp tar generelt opp mer cesium-137 fra jorda enn planter. I tillegg kan det være store forskjeller mellom arter. Ulik mengde forurensning og ulikt jordsmonn spiller også en stor rolle i hvor mye radioaktivitet som ender opp i sopp og planter.

Ville dyr og husdyr som beiter i utmark i forurensede områder, inneholder som regel mer radioaktiv forurensning enn dyrkede planter og husdyr på innmarksbeite. Derfor gjennomføres det fremdeles målinger og tiltak for å redusere nivåene av cesium-137 innen reindriften og sauenæringen. 

Reinsdyr spesielt utsatt for radioaktivt nedfall

Etter atomprøvesprengningene og Tsjernobyl-ulykken ble det funnet spesielt høyt innhold av radioaktivt cesium i reinsdyr. Dette har sammenheng med at reinsdyrene hovedsakelig spiser lav om vinteren, og lav kan ta opp mye nedfall direkte fra overflaten.

Laven med mye radioaktiv forurensning er nå er beitet ned og ny lav inneholder mindre forurensning. I dag får reinsdyrene ofte i seg minst like mye cesium-137 gjennom planter og sopp, som fortsetter å ta opp radioaktivt cesium fra jordsmonnet. 

Det finnes egne anbefalinger for inntak av radioaktivt cesium for personer som spiser store mengder tamreinkjøtt eller andre utmarksprodukter. DSA følger spesielt utviklingen av radioaktivitet hos reindriftsutøvere fra forurensede områder.

Sårbare ferskvannssystemer 

Ferskvannsfisk kan ta opp mye radioaktivt cesium, og spesielt i næringsfattige innsjøer. Selv om mye av forurensningen transporteres ut av innsjøene og nedover vassdragene, kommer det stadig nye tilførsler gjennom avrenning fra landjorda og frigjøring fra forurensing lagret i sedimentene. 

Naturlig radioaktivitet 

Jord, planter og dyr inneholder også ulike naturlige forekommende radioaktive stoffer, som dannes blant annet i berggrunnen. Forekomsten av naturlig radioaktive stoffene har i dag langt større betydning for stråledosene til den generelle befolkningen enn radioaktiv forurensning. 

Mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.