Radioaktivitet i mat og drikke

Det finnes både menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer i maten vår. Heldigvis er helserisikoen knyttet til radioaktivitet i næringsmidler lav for de aller fleste.

Sist oppdatert: 31. august 2020 06:31

KORT FORTALT

Noen radioaktive stoffer tas opp av planter og dyr fra jorda eller vannet de lever i. Slik blir stoffene også del av næringskjedene som utgjør kostholdet vårt.

Naturlig radioaktivitet i mat

Naturlig radioaktivitet har alltid vært til stede i miljøet, og derfor i maten vår. De fleste av disse stoffene stammer opprinnelig fra berggrunnen, men overføres oppover i næringskjedene. Alle mennesker får derfor en viss stråledose fra maten de spiser.

Forurensning fra menneskeskapt radioaktivitet

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den største kilden til radioaktiv forurensning i norsk mat. Det radioaktive stoffet cesium-137 har vært mest problematisk på lang sikt, ettersom det har en halveringstid på 30 år og tas lett opp i næringskjedene. 

De aller fleste næringsmidler har i dag lavt innhold cesium-137. Sjømat har generelt svært lavt innhold. Også de fleste landbruksprodukter har lave nivåer.

Utmarksprodukter som vilt, vill ferskvannsfisk, sopp og bær fra områder som ble hardt rammet av forurensning fra Tsjernobyl-ulykken, inneholder vanligvis mer radioaktivt cesium enn landbruksprodukter. Dette er fordi gjødsling og pløying fører til at mindre radioaktivt cesium tas opp i plantene i på dyrket mark enn på næringsfattig utmark. Dyr som beiter på utmark, inkludert sau og tamrein, får også høyere innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn andre arter, når de beiter i forurensede områder. 

Fordi de fleste spiser små mengder utmarksprodukter sammenlignet med andre matvarer, har dette lite å si for stråledosen til folk flest. For personer med svært høyt inntak av tamrein, vilt og andre utmarksprodukter fra områder med mye radioaktiv forurensning gjelder egne anbefalinger for inntak av radioaktivt cesium

Grenseverdier og tiltak for radioaktiv forurensning i mat

Etter Tsjernobyl-ulykken innførte norske myndigheter grenseverdier for radioaktivt cesium. Grenseverdiene gjelder kun for mat som skal selges: 

Kategori Grenseverdi radioaktivt cesium (Bq/kg)
Barnemat, melk og melkeprodukter  370
Kjøtt og kjøttprodukter av tamrein og vilt og viltlevende ferskvannsfisk 3000
Øvrige næringsmidler 600

De første par årene etter ulykken måtte store mengder kjøtt og melk kasseres fordi det overskred grenseverdien. Derfor ble det raskt utviklet ulike typer tiltak for å redusere innholdet i kjøtt og melk for å forhindre overskridelser av grenseverdiene og kassering av mat. 

I reindrifts- og sauenæringene er det fremdeles nødvendig med tiltak i enkelte områder for å hindre cesium-137-nivåer over grenseverdien og for å begrense stråledosene til utsatte grupper. Hvert år må sauebesetninger i utvalgte kommuner tas ned på innmarksbeite og gis rent fôr et visst antall uker før de kan slaktes, for å redusere nivåene i kjøttet til under grenseverdien. 

Helserisiko knyttet til radioaktivitet i mat

Stoffene som bidrar mest til stråledosen fra mat i befolkningen er blant annet kalium-40, polonium-210, karbon-14 og bly-210. Radon kan noen tilfeller gi et betydelig dosebidrag gjennom inntak av drikkevann fra grunnvannskilder. 

Den gjennomsnittlige stråledosen til befolkningen i Norge er beregnet til 5,2 mSv per år fra alle typer naturlige og menneskeskapte kilder. Av denne utgjør stråledosen fra inntak av naturlig radioaktivitet i mat og drikke ca. 10 %. Radioaktiv forurensning i mat har i dag svært liten påvirkning på stråledosen til de aller fleste, og utgjør i gjennomsnitt under 1 % av den totale stråledosen. 

Personer som spiser svært store mengder utmarksprodukter fra områdene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken, kan likevel få et betydelig bidrag til stråledosen fra mat. I praksis dreier dette seg i størst grad om reindriftsutøvere med et tradisjonelt svært høyt inntak av reinsdyrkjøtt.

Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite

Mer informasjon

Relevant regelverk

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.