KORT FORTALT
Noen radioaktive stoffer tas opp av planter og dyr fra jorda eller vannet de lever i. Slik blir stoffene også del av næringskjedene som utgjør kostholdet vårt.
Naturlig radioaktivitet i mat
Naturlig radioaktivitet har alltid vært til stede i miljøet, og derfor i maten vår. De fleste av disse stoffene stammer opprinnelig fra berggrunnen, men overføres oppover i næringskjedene. Alle mennesker får derfor en viss stråledose fra maten de spiser.
Forurensning fra menneskeskapt radioaktivitet
Tsjornobyl-ulykken i 1986 er den største kilden til radioaktiv forurensning i norsk mat. Det radioaktive stoffet cesium-137 har vært mest problematisk på lang sikt, ettersom det har en halveringstid på 30 år og tas lett opp i næringskjedene.
Tiltak var lenge nødvendig i reindrifts- og sauenæringene i enkelte områder for å hindre cesium-137-nivåer over grenseverdien og for å begrense stråledosene til utsatte grupper. Grenseverdiene for radioaktivt cesium i mat som selges, ble fjernet 1. januar 2025.
De aller fleste næringsmidler har i dag lavt innhold cesium-137. Sjømat har generelt svært lavt innhold. Også de fleste landbruksprodukter har lave nivåer.
Utmarksprodukter som vilt, vill ferskvannsfisk, sopp og bær fra områder som ble hardt rammet av forurensning fra Tsjornobyl-ulykken, inneholder vanligvis mer radioaktivt cesium enn landbruksprodukter. Dette er fordi gjødsling og pløying fører til at mindre radioaktivt cesium tas opp i plantene på dyrket mark enn på næringsfattig utmark. Dyr som beiter på utmark, inkludert sau og tamrein, får også høyere innhold av radioaktivt cesium i kjøttet enn andre arter, når de beiter i forurensede områder.
Fordi de fleste spiser små mengder utmarksprodukter sammenlignet med andre matvarer, har dette lite å si for stråledosen til folk flest. For personer med svært høyt inntak av utmarksprodukter fra områder med mye radioaktiv forurensning gjelder egne råd.
Råd om inntak av radioaktivt cesium i mat
DSA og Mattilsynet anbefaler at man ikke får i seg mer enn 80 000 becquerel av cesium-137 per år. Rådet er relevant for personer som spiser svært store mengder tamrein, vilt, sau, vill ferskvannsfisk og/eller viltvoksende sopp og bær fra utmarksområder som ble hardt rammet etter Tsjornobyl-ulykken. Med dagens forurensningsnivåer er det likevel svært sjelden at så høyt inntak av cesium-137 kan forekomme. Rådet gjelder både barn og voksne.
Folk flest trenger ikke tenke på inntaket av radioaktivt cesium fordi drikkevann og de aller fleste dagligvarer i dag inneholder svært lave nivåer (godt under 10 becquerel per kg).
Tabellen viser hvor mye man må spise ved ulike forurensningsnivåer for å få i seg 80 000 becquerel per år.
Innhold av cesium-137 i matvaren, angitt i becquerel per kg (Bq/kg) | Mengde mat man må spise i løpet av 1 år for å få i seg 80 000 becquerel |
10 Bq/kg | 8000 kg |
| 100 Bq/kg | 800 kg |
| 500 Bq/kg | 160 kg |
| 1000 Bq/kg | 80 kg |
| 5000 Bq/kg | 16 kg |
| 10 000 Bq/kg | 8 kg |
Du kan lese mer om hvilke områder som fikk mye nedfall etter Tsjornobyl-ulykken på vår side om Radioaktivitet i jord.
Inntak av 80 000 becquerel cesium-137 per år tilsvarer en årlig stråledose på 1 millisievert (mSv). Les mer om stråledoser.
Les mer om generelle anbefalinger om inntak av radioaktiv forurensning i Tekdok 24 Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse (kapittel 4).
Helserisiko knyttet til radioaktivitet i mat
Stoffene som bidrar mest til stråledosen fra mat i befolkningen er blant annet kalium-40, polonium-210, karbon-14 og bly-210. Radon kan noen tilfeller gi et betydelig dosebidrag gjennom inntak av drikkevann fra grunnvannskilder.
Den gjennomsnittlige stråledosen til befolkningen i Norge er beregnet til ca. 5 mSv per år fra alle typer naturlige og menneskeskapte kilder. Av denne utgjør stråledosen fra inntak av naturlig radioaktivitet i mat og drikke ca. 10 %. Radioaktiv forurensning i mat har i dag svært liten påvirkning på stråledosen til de aller fleste, og utgjør i gjennomsnitt under 1 % av den totale stråledosen.
Personer som spiser svært store mengder utmarksprodukter fra områdene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken, kan likevel få et betydelig bidrag til stråledosen fra mat. I praksis dreier dette seg i størst grad om reindriftsutøvere med et tradisjonelt svært høyt inntak av reinsdyrkjøtt.
Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite
- Sommerovervåkingsrapport 2024 (pdf)
- Sommerovervåkingsrapport nr. 2 2023 (pdf)
- Sommerovervåkingsrapport nr. 1 2023 (pdf)
- Sommerovervåkingsrapport nr. 2 2022 (pdf)
- Sommerovervåkingsrapport nr. 1 2022 (pdf)
- DSA-rapport 01:2023 Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite 2021 (pdf)
Mer informasjon
- StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet (pdf)
- StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen (pdf)
- StrålevernRapport 2017:10 Radioaktivitet i norsk mat (pdf)
- Vitenskapskomiteen for mattrygghet: Risk assessment of radioactivity in food
- Mattilsynet: Beredskap og tilsyn med radioaktivitet i drikkevann
- Mattilsynet: Radioaktivitet og atomberedskap
- Mattilsynet og DSA: Strategi for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler 2021-2025
- Radon i vann
- Radioaktivitet på land og i ferskvann
- Radioaktivitet i havet
Relevant regelverk
- Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler (Lovdata.no)
- Atomberedskapsforskrift for næringsmidler (Lovdata.no)