Gå rett til innhold

Hvor stammer radioaktiviteten fra?

Naturlig og menneskeskapte radioaktive stoffer er tilstede overalt i naturen, men i ulike konsentrasjoner. Tsjernobyl-ulykken er den største kilden til radioaktiv forurensning i Norge i dag.

Sist oppdatert: 16. januar 2024 14:00

KORT FORTALT

Radioaktiviteten i miljøet stammer fra naturlige kilder og ulike menneskelige aktiviteter.

Radioaktiv forurensning stammer fra både ulykker og regulerte utslipp. 

Tsjernobyl-ulykken

Den 26. april 1986 eksploderte en av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa. Norge var blant de landene som ble mest forurenset.

Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90, cesium-134 og cesium-137. Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium-137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag.

Kart over Norge som viser det radioaktivt nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken. Deler av Midt- og Sør-Norge ble hardest rammet. Spesielt  deler av Buskerud, Innlandet (tidligere Oppland), Trøndelag og sørlige deler av Nordland  ble forurenset siden det regnet i disse områdene da forurensede luftmasser fra Tsjernobyl passerte.
Kartet viser hvor mye nedfall av det radioaktive stoffet cesium-137 kommunene i Norge fikk etter Tsjernobyl-ulykken. Illustrasjon: DSA.

Atomprøvesprengninger i atmosfæren

I 1950- og 1960-årene ble det foretatt over 500 atomprøvesprengninger i atmosfæren. Radioaktive stoffer fra disse prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over enorme områder, og globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet.

De radioaktive stoffene jod-131, strontium-90 og cesium-137 har bidratt mest til stråledoser til mennesker fra atomprøvesprengningene.

Sellafield

Det finnes flere gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Vest-Europa. Anlegget som har hatt størst betydning for Norge er det britiske Sellafield-anlegget på vestkysten av Storbritannia.

Når brukt kjernebrensel gjenvinnes, dannes radioaktivt avfall, og en liten del av dette slippes ut i Irskesjøen og blir ført med havstrømmene til Norge.

Utslipp av bl.a. cesium-137, plutonium-239+240 og technetium-99 fra Sellafield har ført til økte nivåer av disse radioaktive stoffene i norske hav- og kystområder, men utslippene har det siste tiåret gått vesentlig ned.

Fukushima-ulykken

I etterkant av jordskjelvet utenfor kysten av Japan 11. mars 2011 oppstod det også store problemer ved kjernekraftverket i Fukushima, noe som førte til store radioaktive utslipp i områdene rundt. Dette er den nest største kjernekraftverkulykken i historien, etter Tsjernobyl-ulykken. De radioaktive utslippene fra Fukushima-ulykken var målbare i Norge, men nivåene var svært lave og har ikke noen konsekvenser for Norge.

Utslipp fra norske virksomheter

I Norge er det flere virksomheter som har tillatelse fra DSA til å slippe ut radioaktive stoffer. Disse inkluderer blant annet sykehus, forsknings- og utdanninginstitusjoner, olje- og gassindustri og annen prosessindustri. 

Noen av stoffene som slippes ut er menneskeskapte radioaktive stoffer. I andre tilfeller er det snakk om menneskelige aktiviteter som fører til oppkonsentrering av naturlig forekommende stoffer i miljøet, noe som også er definert som radioaktiv forurensning. 

Naturlig radioaktivitet

De aller fleste av de naturlig forekommende radioaktive stoffer har sin opprinnelse i berggrunnen. Ofte blir disse stoffene transportert til andre deler av miljøet. Eksempler på dette er radongass, som siger opp i luften vi puster, og kalium-40, som tas opp i planter og overføres til næringskjeden til dyr og mennesker. 

I tillegg blir enkelte stabile stoffer i atmosfæren omdannet til radioaktive stoffer når de blir truffet av kosmisk stråling. Slike såkalte kosmogene radioaktive stoffer (f.eks. beryllium-7 og karbon-14) utgjør kun en liten del av den naturlige radioaktiviteten i miljøet.