KORT FORTALT
Radioaktiviteten i miljøet stammer fra naturlige kilder og ulike menneskelige aktiviteter.
Radioaktiv forurensning stammer fra både ulykker og regulerte utslipp.
Tsjernobyl-ulykken
Den 26. april 1986 eksploderte en av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa. Norge var blant de landene som ble mest forurenset.
Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90, cesium-134 og cesium-137. Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium-137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag.
Atomprøvesprengninger i atmosfæren
I 1950- og 1960-årene ble det foretatt over 500 atomprøvesprengninger i atmosfæren. Radioaktive stoffer fra disse prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over enorme områder, og globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet.
De radioaktive stoffene jod-131, strontium-90 og cesium-137 har bidratt mest til stråledoser til mennesker fra atomprøvesprengningene.
Sellafield
Det finnes flere gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Vest-Europa. Anlegget som har hatt størst betydning for Norge er det britiske Sellafield-anlegget på vestkysten av Storbritannia.
Når brukt kjernebrensel gjenvinnes, dannes radioaktivt avfall, og en liten del av dette slippes ut i Irskesjøen og blir ført med havstrømmene til Norge.
Utslipp av bl.a. cesium-137, plutonium-239+240 og technetium-99 fra Sellafield har ført til økte nivåer av disse radioaktive stoffene i norske hav- og kystområder, men utslippene har det siste tiåret gått vesentlig ned.
Fukushima-ulykken
I etterkant av jordskjelvet utenfor kysten av Japan 11. mars 2011 oppstod det også store problemer ved kjernekraftverket i Fukushima, noe som førte til store radioaktive utslipp i områdene rundt. Dette er den nest største kjernekraftverkulykken i historien, etter Tsjernobyl-ulykken. De radioaktive utslippene fra Fukushima-ulykken var målbare i Norge, men nivåene var svært lave og har ikke noen konsekvenser for Norge.
Utslipp fra norske virksomheter
I Norge er det flere virksomheter som har tillatelse fra DSA til å slippe ut radioaktive stoffer. Disse inkluderer blant annet sykehus, forsknings- og utdanninginstitusjoner, olje- og gassindustri og annen prosessindustri.
Noen av stoffene som slippes ut er menneskeskapte radioaktive stoffer. I andre tilfeller er det snakk om menneskelige aktiviteter som fører til oppkonsentrering av naturlig forekommende stoffer i miljøet, noe som også er definert som radioaktiv forurensning.
Naturlig radioaktivitet
De aller fleste av de naturlig forekommende radioaktive stoffer har sin opprinnelse i berggrunnen. Ofte blir disse stoffene transportert til andre deler av miljøet. Eksempler på dette er radongass, som siger opp i luften vi puster, og kalium-40, som tas opp i planter og overføres til næringskjeden til dyr og mennesker.
I tillegg blir enkelte stabile stoffer i atmosfæren omdannet til radioaktive stoffer når de blir truffet av kosmisk stråling. Slike såkalte kosmogene radioaktive stoffer (f.eks. beryllium-7 og karbon-14) utgjør kun en liten del av den naturlige radioaktiviteten i miljøet.