Potensielt syredannende bergarter

Potensielt syredannende bergarter er et fellesnavn på en gruppe bergarter som i kontakt med luft eller vann kan danne sur avrenning. Disse bergartene kan inneholde betydelige mengder med naturlig forkommende radioaktive stoffer, og syren som dannes kan løse ut disse stoffene og føre til radioaktiv forurensning. Utgravde masser av potensielt syredannende bergarter må derfor håndteres og disponeres på en forsvarlig måte. Massene kan også overstige grenseverdier for hva som klassifiseres som radioaktivt avfall. 

 
Eksempler på potensielt syredannende bergarter er alunskifer, galgebergskifer og andre svartskifere. Slike bergarter kan inneholde en høy konsentrasjon av uran i tillegg til andre tungmetaller. Uran henfaller til andre radioaktive stoffer som inkluderer radium og radon.
 
For å sikre god planlegging og påfølgende håndtering av potensielt syredannende bergarter er det viktig med karakterisering av bergarten. Se Miljødirektoratets veileder «Identifisering og karakterisering av syredannende bergarter» for mer informasjon. Ved ytterligere spørsmål ta kontakt med DSA.
 
Alunskifer og lignende svartskifere finnes hovedsakelig i Oslofeltet. De mest kjente områdene er Oslo, Hønefoss-Hokksund-Mjøndalen, Hadeland, Gjøvik og Toten, Hedmark-Ringsaker, Hamar og Skien-Porsgrunn.

• Her finner du alunskiferkart. 

Forvitring av syredannende bergarter

Potensielt syredannende bergarter som alunskifer eller lignende svartskifere inneholder sulfid. Når disse bergartene utsettes for vann eller oksygen fra luft, dannes det svovelsyre. Dette gjør at avrenningen blir sur. Lavere pH øker risikoen for at uran og andre tungmetaller løses ut og følger avrenning fra skiferen. Dette kan føre til tilførsel av høye konsentrasjoner av tungmetaller og radioaktive stoffer til miljøet.
 
Dersom syredannende svartskifere, lagres uten tiltak som reduserer tilgang på oksygen og vann, kan forvitringsreaksjonene føre til at massene selvantenner. Svartskifere som ikke er syredannende vil ikke forårsake en slik varmgang.

Hvilke krav stiller vi til håndteringen av potensielt syredannende bergarter?

Krav til de som skal grave i potensielt syredannende bergarter:

Kartlegging

For å avgjøre om alunskifer og andre svartskifere som blir avdekket eller gravd opp må håndteres som radioaktivt avfall, må syredanningspotensialet og innholdet av radioaktive stoffer kartlegges. Vi viser til Miljødirektoratets veileder «Identifisering og karakterisering av syredannende bergarter – veileder for Miljødirektoratet» for veiledning om kartlegging. Ved ytterligere spørsmål ta kontakt med DSA. Doseratemålinger vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å utelukke at skiferen har konsentrasjoner av radionuklider som ligger over grenseverdiene for radioaktivt avfall.
Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall gir grenseverdier for hva som må forvaltes som radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning. For naturlige radioaktive stoffer er grenseverdien for hva som regnes som radioaktivt avfall 1 Bq/g (becquerel per gram).

 Håndtering av masser

Dersom skiferen er syredannende, vil det på grunn av stort potensiale for radioaktiv forurensning være begrensninger for hvordan den kan håndteres og disponeres. Potensialet er så stort at selv om skiferen har konsentrasjoner av radioaktive stoffer under grensene for hva som er klassifisert som radioaktivt avfall, stiller vi vilkår om at den håndteres i tråd med kravene til håndtering av radioaktivt avfall. De viktigste kravene til håndtering av potensielt syredannende bergarter er:

• Syredannende bergarter skal håndteres forsvarlig slik at forurensning eller skade på menneske og miljø unngås. Mer informasjon om hva vi generelt mener er forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall. 
• Syredannende bergarter skal leveres til virksomhet som har tillatelse fra DSA.

Syredannende bergarter skal deklareres på www.avfallsdeklarering.no 

Forurensning

Dersom utgraving av eller håndtering av potensielt syredannende bergarter medfører radioaktiv forurensning, kreves det tillatelse til dette fra oss. For naturlig uran er grenseverdien for utslipp satt til 0,1 Bq/g (becquerel per gram) eller totalt 100 Bq per år. Det er viktig å være oppmerksom på at selv utgravde masser som ikke overstiger grenseverdier for radioaktivt avfall, kan være en kilde til radioaktiv forurensning, og derfor likevel kreve tillatelse. I tillegg skal støvdannelse minimeres og virksomheten må vurdere tiltak for vern av ansatte og ytre miljø.

Tillatelsen vil blant annet stille krav til miljørisikovurdering, utslippsbegrensning og miljøovervåking. Det blir også stilt krav til årlig rapportering. DSA kan føre tilsyn med virksomheter som har tillatelse, for å sikre at virksomheten følger gjeldende lovverk og plikter gitt i tillatelse.

Krav til de som skal motta eller deponere potensielt syredannende bergarter

Virksomheter som skal motta eller deponere potensielt syredannende bergarter som regnes som radioaktivt avfall, eller som har utslipp av radioaktive stoffer over grenseverdi må ha tillatelse til dette fra oss. For naturlig uran er grenseverdien for utslipp satt til 0,1 Bq/g (becquerel per gram) eller totalt 100 Bq per år.

Tillatelsen vil stille krav til håndteringen og den endelige deponeringen. Det blir blant annet stilt krav til eventuelt utslipp, avfallshåndtering, strålevern og miljøovervåkning. Det blir også stilt krav til årlig rapportering. DSA kan føre tilsyn med virksomheter som har tillatelse, for å sikre at virksomheten følger gjeldende lovverk og plikter gitt i tillatelse.

Mer informasjon om håndtering og deponering av syredannende bergarter finnes i Miljødirektoratets veileder for deponering av syredannende bergarter. Veilederen er utarbeidet av NGI. 

Det er behov for flere deponier for syredannende bergarter og vi oppfordrer virksomheter til å søke om tillatelse.

Kilde til radon

Alunskifer og lignende svartskifere kan være en viktig kilde til den radioaktive gassen radon. Boliger bygget på slik berggrunn har ofte radonkonsentrasjoner over tiltaksgrensen og kan ha svært høye radonkonsentrasjoner. Tilsvarende vil det å bygge på områder med deponert alunskifer og lignende svartskifere gi en stor risiko for høye radonnivåer. Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft i Norge, etter aktiv røyking.

DSA gir anbefalinger for tilkjørte masser under og rundt bygninger for varig opphold. Anbefalingen har for øvrig en verdi som er langt lavere enn hva som gjelder grensen for radioaktivt avfall.

• Mer informasjon om radon i nybygg.

Andre miljømyndigheters krav til håndtering av potensielt syredannende bergarter

Det stilles også krav til håndtering av potensielt syredannende bergarter fra fylkesmennene og Miljødirektoratet. Disse kravene må oppfylles i tillegg til kravene fra DSA.

Fylkesmennene og Miljødirektoratet kan være myndighet i saker som berører områder med potensielt syredannende bergarter.

Områder med syredannende bergarter er klassifisert som forurenset grunn i forurensningsforskriften, hvor det også stilles krav til håndteringen og disponeringen av slike bergarter. Masser av syredannende bergarter som blir til overs i bygge- og gravearbeider skal blant annet leveres til godkjent avfallsdeponi.

På Miljødirektoratet sine nettsider er det mer informasjon om dette regelverket. 

Hvor kan jeg få mer informasjon?

Dersom du har spørsmål om potensielt syredannende bergarter og radioaktivt avfall eller forurensning kan du ta kontakt med oss på telefon: 67 16 25 00 eller e-post: dsa@dsa.no

Relevant regelverk

• Lov 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
• Forskrift 1. november 2010 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall
• Forskrift 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall(avfallsforskriften)
• Forskrift 1. juni 2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)