Hva er radioaktive stoffer?

KORT FORTALT

Radioaktive stoffer har ustabile atomkjerner. Når kjernen omdannes, sendes det ut ioniserende stråling.

Måleenheten for radioaktivitet er bequerel (Bq).

Radioaktive stoffer har ustabile kjerner

Radioaktive stoffer er atomer med ustabile atomkjerner. Den ustabile atomkjernen vil før eller senere kvitte seg med overskuddsenergi ved å endre sammensetning og gå over i en mer stabil tilstand. Samtidig sender den ut energi i form av alfa-, beta- og/eller gammastråling.

Når atomkjernen endrer sammensetning, sier vi at det radioaktive stoffet omdannes eller brytes ned. Når stoffet er omdannes, forsvinner det ikke, men blir til et nytt stoff. For eksempel blir jod-131 omdannet til det stabile stoffet xenon-131, mens radium-226 blir omdannet til et annet radioaktivt stoff: radon-222.

Alfa-, beta og gammastråling

Alfa-, beta- og gammastråling er ulike former av ioniserende stråling. De ulike strålingstypene har forskjellige egenskaper:

Alfastråling har større evne til å forårsake skade i celler enn beta- og gammastråling. Alfastråling har imidlertid lav gjennomtrengingsevne og kan stoppes av f.eks. av et papirark eller av huden vår. Derfor kan alfastråling forårsake skade i kroppen bare hvis de radioaktive stoffene kommer inn i kroppen før de omdannes. Vi kan få radioaktive stoffer inn i kroppen gjennom å puste de inn eller gjennom mat og drikke.
Betastråling har generelt mindre evne til å forårsake skade enn alfastråling. Betastråler har en gjennomtrengningsevne på noen centimeter i luft og noen få millimeter i huden eller andre vev. Betastråling er mest skadelig hvis de radioaktive stoffene kommer inn i kroppen ved innpusting eller gjennom mat og drikke før de omdannes.
Gammastråling har svært høy gjennomtrengningsevne, og kan gå tvers gjennom mange typer materialer, inkludert kroppsvev. Gammastråling har samme egenskaper som røntgenstråler.

Tre kropper. — Illustrasjonen viser de ulike måtene vi kan bli utsatt for radioaktive stoffer. Intern eksponering skjer når vi spiser, drikker eller puster inn radioaktive stoffer. Når de radioaktive stoffene befinner seg inne i kroppen, er vi utsatt for både alfa-, beta- og gammastråling. Ekstern eksponering skjer når de radioaktive stoffene befinner seg utenfor kroppen. Siden gammastråling lett går gjennom kroppsvev, er vi utsatt for denne typen stråling selv når de radioaktive stoffene finnes på bakken og ellers i omgivelsene. (Illustrasjon: Mari Komperød/DSA)

Becquerel (Bq)

Måleenheten for mengden, eller aktiviteten, til et radioaktivt stoff i et materiale er gitt i becquerel (Bq). 1 Bq tilsvarer 1 omdannelse per sekund.

Halveringstid

Den fysiske halveringstiden til et radioaktivt stoff beskriver hvor raskt atomkjernene omdannes – det vil si hvor raskt det radioaktive stoffet brytes ned og forsvinner. Ulike radioaktive stoffer har ulike halveringstider, som varierer fra brøkdeler av et sekund til milliarder av år.

Radioaktive stoffer med kort halveringstid avgir mer intens stråling, men forsvinner fort. Stoffer med lang halveringstid avgir mindre intens stråling, men vil være til stede over lang tid.

Naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer

Menneskeskapte radioaktive stoffer produseres i forbindelse med blant annet kjernekraft og for bruk innen medisin, forskning og industri. Eksempler på menneskeskapte radioaktive stoffer er jod-131, cesium-137 og plutonium-239.

Vi omgir oss også med naturlig forekommende radioaktive stoffer hver dag. De er en naturlig del av miljøet, og avgir samme typer stråling som menneskeskapte radioaktive stoffer. De aller fleste mennesker utsettes for mer stråling fra naturlig radioaktive stoffer enn fra menneskeskapte. Et eksempel på et naturlig forekommende radioaktivt stoff er radon-222, som stammer fra berggrunnen og kan finnes i høye konsentrasjoner i inneluft. Et annet eksempel er kalium-40. Denne radioaktive varianten utgjør en liten andel av alt kalium, som er et livsviktig næringsstoff.