I 2019 ble det gjennomført et tokt til området der den russiske atomubåten Komsomolets sank i 1989. Havforskningsinstituttet (HI) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ledet toktet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) deltok. Toktet var norsk, men ble diskutert i den daværende norsk-russiske ekspertgruppen for atomsikkerhet. En russisk observatør deltok.
Rapporten med måleresultatene er nå publisert.
Ubåten ligger på omtrent 1680 meters dybde, omkring 250 kilometer sørvest for Bjørnøya. Russiske undersøkelser som ble utført med bemannende ubåter i årene rett etter at Komsomolets sank, viste at utslipp fra reaktoren hadde skjedd. Siden ubåten sank, har Norge fortsatt å overvåke den årlig.
– I 2019 brukte vi for første gang på et norsk forskningsfartøy et fjernstyrt undervannsfartøy, en såkalt ROV, til prøvetaking ved Komsomolets. Dette tillot prøvetaking av sjøvann, sedimenter og marine organismer rett ved siden av skroget. Målinger av sjøvannsprøver samlet direkte fra et ventilasjonsrør i atomubåt viser at det fortsatt er lekkasje av radioaktivitet fra reaktoren i ubåten, men at det som lekker ut er uten betydning for nærområdet eller Norskehavet, sier seniorforsker Hilde Elise Heldal fra Havforskningsinstituttet.
– Det siste russiske toktet til ubåten ble gjennomført i 2007 og våre resultater bekrefter de tidligere russiske observasjonene om at det fortsatt er utslipp fra reaktoren, sier seniorforsker Justin Gwynn i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– Vi har foretatt svært detaljerte analyser av prøvene som ble samlet inn i 2019, og funnet spor av uran og plutonium, som basert på isotopisk fingeravtrykk kan spores tilbake til det brukte brenselet i reaktoren til Komsomolets, sier Professor Ole Christian Lind fra NMBU. Han forklarer videre at funn av uran og plutonium, sammen med forhøyede nivåer av strontium-90 (Sr-90) og cesium-137 (Cs-137), antyder at kjernebrenselelementer har blitt skadet og at kjernebrensel er i direkte kontakt med sjøvann og korroderer. Selv om konsentrasjonene av Sr-90 og Cs-137 i utslippene er forhøyede, viser prøver tatt litt lenger fra utslippspunktet at nivåene fortynnes raskt. Pågående korrosjonsprosesser innenfor ubåten er også indikert av sporstoffer målt i utslippene sier førsteamanuensis Hans-Christian Teien fra NMBU.
– Utslipp fra reaktoren har sannsynligvis skjedd i over 30 år. Vi ser ingen åpenbare økninger i nivåene av radionuklider i sedimenter ved siden av ubåten, og disse observasjonene er i samsvar med resultatene vi har sett for sjøvanns- og sedimentprøver samlet inn årlig av Norge før og siden 2019, sier Heldal.
På begynnelsen av 1990-tallet hadde Russland dekket sprekker og åpninger for å redusere strømmen av sjøvann gjennom torpedorommet. Komsomolets ble rapportert å bære to atomstridshoder i torpedorommet sitt da det sank.
– Vi så at disse tiltakene fortsatt var på plass i 2019, og selv med våre ekstremt sensitive måleteknikker som basert på isotopiske fingeravtrykk kan fortelle om plutonium stammer fra reaktorer eller atomvåpen, fant vi ingen bevis for utslipp fra disse stridshodene i sjøvann eller i sedimenter, sier Heldal.
Videre undersøkelser bør gjennomføres for å fastslå mekanismene bak de observerte utslippene, korrosjonsprosessene som forekommer i reaktoren, og prognosen for utslippsraten av radionuklider i fremtiden.
– Vi må forvente at utslipp fra reaktoren vil fortsette og det er derfor avgjørende at vi fortsetter å overvåke situasjonen fremover for å svare på noen av de ytterligere spørsmålene denne studien har fremhevet, sier Gwynn.
- Hele rapporten:
Investigation into the Radioecological Status of the sunken Nuclear Submarine Komsomolets in the Norwegian Sea
Results from the 2019 Norwegian research cruise - Kortversjon av rapporten: Status of the sunken nuclear submarine Komsomolets