Gå rett til innhold

Nasjonal strategi mot hudkreft

En nasjonal strategi for å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge er nå klar. Den skal styrke det forebyggende arbeidet mot hudkreft som gjøres av helsemyndigheter, helsetjenesten og kommunene.  

Sist oppdatert: 04. mars 2019 09:15

Ultrafiolett (UV) stråling fra sol og solarier er den viktigste årsaken til at folk får hudkreft. Hudkreft er blant de kreftformene som har økt mest i Norge de siste ti-årene. Norge er blant landene i verden med høyest forekomst og dødelighet av føflekkreft, som er den alvorligste formen for hudkreft.  

Nasjonal UV- og hudkreftstrategi som nå er godkjent av Regjeringen, har som mål å redusere veksten av hudkreft i Norge med 25 prosent innen 2040. Blant tiltakene er å gi befolkningen bedre kunnskap om UV-stråling, soling og hudkreft allerede fra ung alder.  

Hudkreft må oppdages tidligere

Strategien skal bidra til å redusere tallet på personer som dør av hudkreft ved at sykdommen oppdages tidligere. Noen typer føflekkreft utvikler seg svært raskt, og tidlig oppdagelse er et kriterium for overlevelse.

-Presis og god informasjon er nødvendig for at flere skal kunne oppdage tidlige tegn på hudkreft.  Det er også viktig at flere lærer seg å se hva som er en ufarlig føflekk. Mange mennesker har et stort antall føflekker som aldri vil utvikle seg til hudkreft, sier fagdirektør Lill Tove Nilsen.

Ikke solarieforbud

Solarier er kreftfremkallende, spesielt når bruken starter i ung alder. Det ble innført 18-års aldersgrense i Norge allerede i 2012. I 2017 kom det krav om at solariene må ha alderskontroll, altså effektive systemer for å kontrollere at 18-årsgrensen overholdes. Strategien foreslår en lovendring slik at myndighetene snart vil kunne stenge solarier som ikke overholder regelverket om alderskontroll. 

Regjeringen støtter derimot ikke utredning av forbud mot solarier eller reklameforbud mot solarium, slik en arbeidsgruppe ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet foreslo.  

Store samfunnskostnader

De årlige totale samfunnskostnadene knyttet til hudkreft er anslått til rundt 6,5 milliarder kroner, behandlingskostnadene alene til rundt 450 millioner kroner. Med økende andel eldre og tilgang til nye, livsforlengende medisiner, forventes kostnadene knyttet til hudkreft å øke i årene som kommer. 

Arbeidsgruppen som har laget strategien på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bestått av representanter fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Bærum kommune. 

Strategien omfatter forebygging for alle typer hudkreft og gjelder fra 2019 til 2023.