Det viser en ny befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
93 prosent av befolkningen har tillit til informasjonen fra myndighetene angående atomhendelser. Blant dem som følger med i nyhetsbildet om krigen i Ukraina, er andelen 95 prosent. Det er like høyt som i august 2023.
– Det er gledelig at befolkningen fortsatt har høy tillit til myndighetene på dette feltet. Vi er opptatt av å være åpne og å kommunisere så klart og tydelig som mulig. Det er også veldig positivt at de aller fleste sier de vil følge myndighetenes råd hvis det kommer radioaktivt nedfall i Norge, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Vil følge myndighetenes råd
79 prosent av befolkningen følger med i nyhetsbildet om krigen i Ukraina i stor eller i noen grad. Eldre over 65 år følger mest med, mens unge i alderen 18-24 år følger minst med. Til tross for dette, har alle aldersgrupper høy tillit til atom-myndighetenes informasjon.
Samtidig svarer nesten alle, 97 prosent, at de ubetinget eller antakelig vil følge myndighetenes råd hvis det blir radioaktivt nedfall i Norge. Kun 1 prosent oppgir at de antakelig ikke vil følge myndighetenes råd, mens 2 prosent er usikre.
En synkende andel nordmenn husker å ha sett informasjon om hva som kan bli konsekvensene i Norge hvis det skjer et radioaktivt utslipp i Ukraina eller det blir brukt taktiske atomvåpen. 37 prosent husker å ha sett slik informasjon, mot 51 prosent i 2023, mens 71 prosent ikke husker å ha sett informasjon om dette.
I undersøkelsen svarer 72 prosent av befolkningen at de i stor eller i noen grad er bekymret for eventuelle konsekvenser i Norge hvis det skjer et radioaktivt utslipp fra en reaktor i Ukraina. Enda flere, 76 prosent, er bekymret for mulige konsekvenser i Norge hvis det blir brukt taktiske atomvåpen i Ukraina.
Er godt forberedt
Videre har andelen av befolkningen som vurderer det som sannsynlig at det vil bli brukt taktiske atomvåpen i konflikt, krise eller krig de neste 5-10 årene økt. 62 prosent vurderer dette som sannsynlig, noe som er den høyeste andelen siden 2017. 11 prosent mener det er stor sannsynlighet for dette, mens 51 prosent vurderer at det er en viss sannsynlighet.
– Det er forståelig at krigen i Ukraina fører til at flere blir bekymret. Samtidig er det viktig å understreke at Norge har en god atomberedskap. Vi er godt forberedt hvis det skulle komme utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina eller andre steder, sier Strand.
Dersom det skulle skje et utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, vil konsekvensene for Norge være begrenset på grunn av avstanden mellom landene. Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, kan det i hovedsak føre til tiltak i norsk matproduksjon.
På grunn av avstanden, vil heller ikke bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina gi konsekvenser i Norge når det gjelder helse og miljø. Ødeleggelsene vil være totale der de treffer, og det vil være stråling i en radius rundt treffpunktet, men det er kun snakk om kilometer. Det radioaktive nedfallet vil være lokalt i Ukraina.