Publisert 10.07.2019
Flere prøver tatt inni og rundt et ventilasjonsrør på ubåtvraket viste et nivå av radioaktivt cesium som er langt høyere enn det som normalt finnes i Norskehavet.
Det høyeste nivået som ble målt i en prøve var 800.000 ganger høyere enn normalen.
Selv om det høres mye ut, understreker toktleder Hilde Elise Heldal i Havforskningsinstituttet at nivåene ikke er farlig høye.
– Det er helt klart et høyere nivå enn det vi vanligvis måler i havet, men nivåene vi har funnet nå, er ikke alarmerende, forklarer toktlederen.
Lekkasjer fra samme rør tidligere
Forskerne har tatt vannprøver i et ventilasjonsrør hvor russerne dokumenterte lekkasjer både på 90-tallet og sist i 2007, opplyser Heldal.
– Det var derfor ikke overraskende at også vi fikk utslag her, sier hun.
Det høyeste nivået forskerne fant var omtrent 800 Bq per liter. Nivåene ellers i Norskehavet i dag er rundt 0,001 Bq per liter.
– De siste dagene har vi også tatt prøver noen meter over røret med lekkasjer. Der fant vi ikke noe målbart nivå av radioaktivt cesium, slik vi gjorde i selve røret, sier forsker Justin Gwynn i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Liten betydning for norsk sjømat
– Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier Heldal.
HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang.
Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i området hvor «Komsomolets» ligger.
«Sky» kan vise selve lekkasjen
Like før den første prøven som gjorde utslag ble tatt, kunne forskerne se en slags «sky» komme opp fra røret. «Skyen» kommer også opp fra en rist like ved, der forskerne også målte et høyt nivå.
Det store spørsmålet blir om denne «skyen» kan ha noe å gjøre med den radioaktiviteten forskerne fant inne i røret.
– Det ser veldig dramatisk ut på video, og det er absolutt interessant, men vi vet ikke hva vi egentlig ser og hvorfor dette fenomenet skjer. Dette er noe vi ønsker å finne mer ut av, sier Gwynn.
Grundigste kartlegging noen gang
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Havforskningsinstituttet har samarbeidet om årlig overvåking av ubåtvraket Komsomolets siden 1990-tallet. Det er tatt årlige prøver av sjøvann og slam fra havbunnen, men de ferskeste bildene som er tatt av ubåten, ble tatt under en russisk ekspedisjon for tolv år siden.
Årets tokt er den grundigste kartleggingen av vraket norske forskere har gjort noen gang.
– Vi har ønsket å få til et tokt med undervannsfarkost i flere år. Undervannsfarkosten «Ægir 6000» gjør at vi kan vite nøyaktig hvor vi tar prøvene rundt vraket, og ikke minst har vi hatt mulighet til å gå over med kamera, zoome inn og observere hele atomubåten bit for bit, sier Heldal.
Funnet på første dykk
Forskningsfartøyet G.O. Sars kom fram til området der ubåtvraket skulle være søndag kveld.
Opplysninger om den nøyaktige posisjonen til vraket varierer noe. Derfor var det spennende for forskerne å se hvor fort «Ægir 6000» ville finne frem til vraket. Men allerede på første dykk klarte undervannskosten «Ægir 6000» å lokalisere vraket.
Dermed kunne forskerne se tilstanden på vraket med egne øyne, i sanntid.
Undervannsfarkosten «Ægir 6000» viser nøyaktig hvor forskerne tar prøvene rundt ubåtvraket, og ikke minst har forskerne hatt mulighet til å gå over med kamera, zoome inn og observere hele atomubåten bit for bit. (Foto: HI)
Undersøker prøvene grundig
Forskerne har tatt prøver av sjøvann, havbunn og organismer som har slått seg til på selve vraket.
Både frys og kjøleskap på forskningsfartøyet G.O. Sars er fylt opp av prøver som skal analyseres videre. Resultatene så langt er altså foreløpige.
– Vi skal undersøke prøvene enda grundigere når vi kommer hjem, sier Heldal.
Viktig å fortsette overvåkningen
Både HI og DSA mener det er avgjørende å fortsette overvåkingen av den eneste kjente kilden til radioaktiv forurensning i norske havområdet.
– Det er nødvendig med god dokumentasjon av nivåene i både sjøvann, sedimenter (havbunn) og ikke minst fisk og sjømat. Derfor vil vi holde fram med å overvåke både «Komsomolets» spesielt og norske havområder generelt, avslutter toktleder Hilde Elise Heldal.
I tillegg til HI og DSA har forskere fra NMBU/CERAD og Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) deltatt på toktet, som avsluttes i Tromsø onsdag 10. juli.
Fakta om Komsomolets
- Den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet 7. april 1989, etter at det brøt ut brann om bord
- 42 mennesker mistet livet i ulykken
- Vraket av atomubåten ligger i dag på nær 1700 meters dyp