Kanskje det finnes stoffer i huden som gjør at den ikke tåler lys så godt? At det virkelig kan bli rynker eller brune flekker etter vanlig omgang med lys? Det ville en liten gruppe lysforskere som representerer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) undersøke.
Data fra UV-nettverket
De tok i bruk en rekke ulike måleinstrumenter fra Optisk laboratorium på DSA og NIOM, for å finne ut hvor mye blått lys det kommer ut av lamper og elektroniske skjermer som vi omgir oss med. Også UV-nettverket ble tatt i bruk, til å skaffe data fra den synlige delen av solspekteret.
– Da kunne vi se om det var slik at vi bør være mer forsiktige med å oppholde oss under en blå himmel selv når det ikke er noe UV-stråling å bekymre seg for, for eksempel på en vakker vinterdag, sier forsker Terje Christensen i DSA.
UV-nettverket gir UV-data fra hele landet året rundt, minutt for minutt. Forskerne kunne dermed finne ut om vi er omgitt av mer blått lys enn UV både på fastlandet og på Svalbard. Deretter måtte de finne ut hva som er verst for huden: UV eller blått lys.
Biologiske effekter av lys
De tok for seg tidligere forskning som er gjort på biologiske virkninger av blått lys på hudceller fra rotter og mennesker, fra menneskehud som har blitt til overs fra slankeoperasjoner, og fra målinger på nyfødthud som ble gjort for mange år siden til et helt annet formål, nemlig lysbehandling.
– Mange som skriver artikler om lys og UV-effekter, greier ikke å måle og oppgi lysdosen godt nok. Men fra noen studier kunne vi trekke ut en bestemt dose som må til for å forårsake rynker og annet uheldig på huden. For å komme opp i de dosene må huden være belyst med for eksempel en mobiltelefon i tre måneder i strekk natt og dag, sier Christensen.
Han påpeker at utendørs ville man bli temmelig alvorlig solbrent før det blå lyset, som også er i solstrålingen, rekker å skape noe som teoretisk kan gi en hudforandring. Så oppfordringen fra forskerteamet er å bruke UV-beskyttelse ute, og droppe andre unødvendigheter. Inne i lampelys eller foran elektroniske duppeditter trenger du ikke noen beskyttelse.
Studien ble gjennomført av Terje Christensen fra USN og DSA og Bjørn J. Johnsen fra DSA, samt Ellen M. Bruzell fra NIOM. Resultatet er publisert i tidsskriftet Photochemical and Photobiological Sciences, og kan leses i sin helhet her:
https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs43630-021-00043-9