– Beredskapen i nordområdene er viktigere enn noen gang. Nå når samarbeidet med Russland er betydelig redusert, må vi finne nye måter å jobbe på, sier direktør Per Strand i DSA.
Slik den sikkerhetspolitiske situasjonen er i dag, er det viktigere enn noensinne å følge med på det som skjer på russisk side av grensen. Men å få ut informasjon har blitt betydelig vanskeligere de siste årene.
Han understreker likevel at den bilaterale atomvarslings- og informasjonsavtalen fortsatt gjelder, og at det er kontakt mellom norske og russiske myndigheter.
– Det er trolig ingen steder i verden det finnes flere radioaktive og nukleære kilder enn i Nordvest-Russland. Derfor er overvåking og atomberedskap så essensielt i nordområdene, sier Strand.
Flere reaktordrevne fartøy
Beredskapsenheten på Svanhovd i Pasvikdalen ble i sin tid opprettet som et resultat av økt oppmerksomhet rundt atomberedskap i nord. Arbeidet med atomsikkerhet var en av bærebjelkene i det norsk-russiske bilaterale samarbeidet.
– Den maritime atomberedskapen har hele veien hatt en stor plass. Dette arbeidet har bare blitt viktigere de siste årene, med økt trafikk av reaktordrevne fartøy både i nordområdene og langs norskekysten generelt, sier seksjonssjef for nordområdene i DSA, Inger Margrethe Eikelmann.
Nasjonal luftovervåkning
Utfordringen for årene som kommer blir å bygge opp systemer som gjør at norske myndigheter får den informasjonen de trenger fra russiske side, for eksempel hvis det skjer alvorlige hendelser som kan føre til radioaktive utslipp som berører Norge.
I tillegg til å styrke den regionale og lokale atomberedskapen, har DSAs beredskapsenhet på Svanhovd viktige oppgaver knyttet til kartlegging av radioaktivitet i miljøet. De har også ansvaret for den nasjonale overvåkningen av radioaktivitet i luft. Den består av åtte overvåkningsstasjoner plassert forskjellige steder i landet.
Overvåkningsstasjonene, såkalte luftsugere, fanger opp partikler fra luften i et filter, og et utslipp av radioaktivitet som kommer luftveien vil registreres raskt.