Røntgenundersøkelser

Det er viktig at alle røntgenundersøkelser er berettiget, det vil si at gevinsten ved å utføre undersøkelsen er større enn risikoen forbundet med strålingen.

Sist oppdatert: 21. juli 2020 07:46

KORT FORTALT

Vanligvis er risikoen ved røntgenundersøkelser liten, men ved gjentakende undersøkelser, og spesielt på CT, er det viktig å være klar over tilleggsrisikoen forbundet med undersøkelsen.

Virksomheter som utfører røntgenundersøkelser på mennesker må ha godkjenning fra DSA.

Hva er røntgen?

Røntgenstråling er energirik stråling med ulik grad av gjennomtrengelighet i ulike vevstyper i menneskekroppen. Røntgenstrålingen er så energirik, at den kan slå løs elektroner fra de atomene som treffes (dvs. at strålingen er ioniserende). Ioniserende stråling kan gjøre skade på DNA i kroppen, og det er dette som gjør at strålingen kan gi bivirkninger.

Pasienten står eller ligger mot en detektor som registrerer røntgenstråling, og et røntgenrør sender røntgenstråling mot pasienten. Mesteparten av strålingen stoppes i kroppen, mens noe når detektoren. Røntgenbilder er en form for «skyggebilder», da det er den ulike graden av gjennomtrengelig i kroppen som danner bildet.

Berettigelse, risiko og graviditet

Det er viktig at alle røntgenundersøkelser er vurdert som berettiget, det vil si at gevinsten ved å utføre undersøkelsen er større enn risikoen forbundet med strålingen.

Vanligvis er risikoen ved røntgenundersøkelser liten, men ved gjentakende undersøkelser, og spesielt på CT, er det viktig å være klar over tilleggsrisikoen forbundet med undersøkelsen.

Ved graviditet eller mistanke om dette, er det viktig å orientere henvisende lege og de som utfører undersøkelsen om dette.

Ulike typer røntgenundersøkelser

Røntgenundersøkelse er samlebetegnelse for bruk av røntgenstråling for undersøkelse av pasienter. Det benyttes ulik type apparatur for ulike undersøkelser. Røntgen kan også brukes som bildeveiledning for behandling.

Røntgen brukes til mange typer undersøkelser som f.eks. mammografi, skjelettrøntgen, lungerøntgen (thorax), røntgen av urinveier, røntgen av mage- tarmkanalen, ulike CT-undersøkelser osv. Det kan enten framstilles todimensjonalt (vanlig røntgen), eller kan man undersøke tredimensjonalt ved hjelp av computertomografi (CT).  

Ved CT-undersøkelser ligger pasienten på et bevegelig bord i et apparat formet som en smultring. I denne ringen roterer et røntgenrør og en detektor rundt pasienten, og maskinen vil danne snittbilder eller tredimensjonale bilder av pasienten. CT gir detaljerte bilder, men er også forbundet med høyere stråledoser en vanlig røntgen.

Røntgengjennomlysning (bevegelige bilder) kan også brukes til undersøkelser og behandling av blodårer (angiografi og angioplastikk), både i hjertet og resten av kroppen. Røntgengjennomlysning brukes også til en viss grad til undersøkelser av mage- tarmkanalen. Det finnes en rekke andre undersøkelser og behandlinger hvor det brukes røntgengjennomlysning for veiledning under prosedyren (intervensjon og vanlige operasjoner).

Ved noen undersøkelser og behandlinger brukes det kontrastmidler. Dette er substanser som injiseres eller tilføres kroppen via munn eller tarm, som enten stanser røntgenstråling (jod, barium) eller slipper mye stråling gjennom (luft, CO2). Dette gjør det mulig å vise organer som ellers ikke hadde vært synlige på røntgenbilder.

Røntgenundersøkelser utføres hovedsakelig i sykehus, røntgeninstitutter, hos noen kiropraktorer og hos tannleger.

DSAs rolle

Virksomheter som utfører røntgenundersøkelser på mennesker må ha godkjenning fra DSA. Gjennom overvåkning av bruk og tilsyn, påser DSA at strålebruken følger god praksis

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.