Absorbert dose
Absorbert dose er absorbert energi per masseenhet når ioniserende stråling vekselvirker i et materiale. Absorbert dose angis knyttet til respektive material, som for eksempel absorbert dose til vann, luft, bløtvev, ben, etc. Enheten er Gray (Gy), 1 Gy = 1 J/kg
Dose
Ofte brukt kortform av absorbert dose, effektiv dose, miljø-, retnings- eller persondose. Fordi begrepet er flertydig bør det brukes med forsiktighet.
Dosimeter
Et dosimeter er et instrument for måling av ioniserende stråling, og kan være basert på ulike måleprinsipper avhengig av formål (strålingstype, energi, mengde). Vanligste prinsipper er basert på enten ionisasjonskammer, Geiger-Müller rør, scintillasjonsteller eller termoluminescense (TLD).
Dosimetri
Dosimetri er teorien og anvendelsen av prinsipper og teknikker til måling av dose fra ioniserende stråling.
Elektrometer
Et elektrometer er et instrument til å måle små strømmer. Strøm fra et ionisasjonskammer vil variere fra noen pA til noen nA (se prefikser).
Fantom
En erstatter for menneskekroppen som brukes ved kalibreringer og bestrålninger. Fantomet er vanligvis kropp-,arm- eller fingerfantom som er sylindriske eller firkantet. For dosimetriske formål kan de være laget av grafitt, pleksiglass, vevsekvivalent materiale eller plast fylt med vann.
Geiger-Müller rør
Et Geiger-Müller rør eller GM-rør er et dosimeter. Røret er formet som en sylinder fylt med argongass. Når stråling lager et ion i gassen i røret, utløser dette en kaskade av elektroner som lager en strømpuls som kan registreres (telles). Antall pulser blir proporsjonal med dosen.
Germaniumdetektor
En germaniumdetektor er basert på halvlederteknologi, og brukes til å analysere strålefelt eller måle radioaktivitet. Stråling i helt rent germanium vil lage en strømpuls. Pulshøyden vil være proporsjonal med strålingens energi.
Halvleder
En halvleder er et materiale hvis evne til å lede strøm avhenger av ørsmå mengder tilsatte dopeatomer. Vanlige halvledermaterialer er silisium (Si) og germanium (Ge). Halvledere kan brukes som måleinstrument for stråling. Vekselvirkningen mellom strålingen og materialet vil slå løs elektroner i materialet som gir opphav til en strøm avhengig av stråletype, -energi og dose.
Ionisasjonskammer
Et ionisasjonskammer er et instrument som brukes til å måle dose. Det fungerer ved at det settes spenning mellom ytterveggen og en elektrode i et kammer. Kammeret er som oftest fylt med luft og når denne luften blir utsatt for stråling blir det dannet positive og negative ioner. Disse ionene trekkes mot hver sine elektroder og det blir dannet en strøm som kan leses av med et elektrometer. Ionisasjonskamre finnes i mange forskjellige utforminger og størrelser. Følsomheten for stråling er proporsjonal med størrelsen. Sekundærnormalene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ionisasjonskamre.
Ioniserende stråling
Stråling med tilstrekkelig energi til å slå løs elektroner fra atomer eller molekyler, anslagsvis over 8 keV (kiloelektronvolt).
Kalibrering
En kalibrering er en bestemmelse av et forhold mellom et måleinstruments utslag og en kjent referanseverdi under definerte betingelser. Ved senere bruk av måleinstrumentet kan en finne rett verdi ved å multiplisere med forholdstallet (kalibreringsfaktoren). Alle måleinstrumenter trenger jevnlig kalibrering for å sikre sporbarhet og kvalitet på målingene.
Kerma
Den samlede bevegelsesenergien til alle sekundærpartikler som frigjøres i et bestemt volum av et materiale fra ioniserende stråling som fotoner og nøytroner. Kerma kan angis for ulike materialer som luftkerma eller vevskerma. Enheten er 1 gray (Gy) = 1 J/kg.
Konfidensintervall
Et konfidensintervall på 95 prosent er et intervall av alle måleresultater som inneholder den sanne verdi med 95 prosent sannsynlighet.
Miljødosekvivalent H*(d)
Absorbert dose på et bestemt dyp (d) i ”ICRU-kula” ganget med strålingenes kvalitetsfaktor i punktet. Størrelsen er uavhengig av strålefeltets innfallsvinkel mot kula. Enheten er 1 sievert (Sv) = 1 J/kg.
Normal
En normal er en referanse (måleinstrument) for en bestemt fysisk størrelse. En primærnormal er den grunnleggende normalen (for eksempel meterstaven i Paris). Gjennom denne blir størrelsen definert og alle andre normaler relatert. En sekundærnormal er sammenlignet (kalibrert) mot en primærnormal. En arbeidsnormal er et instrument som brukes i daglige kalibreringsarbeidet. En nasjonalnormal er den høyeste normalen i et land.
Persondosekvivalent Hp(d)
Absorbert dose på et bestemt dyp (d) under det punktet der persondosimeteret er plassert ganget med strålingenes kvalitetsfaktoren i det punktet. Enheten er 1 sievert (Sv) = 1 J/kg.
Persondosimeter
Dosimeter som bæres av en person, festet på kroppen, finger eller armen for måling av dosen relatert til arbeidsmiljøet, og som kan bestemme personens dose over en bestemt periode. I persondosimetri måles dosen med størrelsen persondosekvivalent.
Primærnormal
Se normal
Retningsdosekvivalent H’(d,W)
Absorbert dose på et bestemt dyp (d) i ”ICRU-kula” ganget med strålingenes kvalitetsfaktor i punktet. Størrelsen er avhengig av strålefeltets innfallsvinkel (Wmot kula. Enheten er 1 sievert (Sv) = 1 J/kg.
Scintillator
En scintillator kan brukes som et dosimeter. Stråling som fanges opp av en scintillator omdannes til synlig lys. Lyset fra scintillatoren ledes til en lysmåler eller en fotomultiplikator som lager en strømpuls. Antall pulser vil være proporsjonal med dosen. En scintillator kan benyttes til å studere strålefeltet ved å analysere på pulshøyden og lage et spekter der lik pulshøyde telles i en kanal. Strålingens energi er proporsjonal med pulshøyden og kan måles med en slik scintillator. Den vanligste scintillatoren er laget av NaI (natriumiodid)og kan benyttes til å måle radioaktivitet.
Sekundærnormal
Se normal.
Sporbarhet
Sporbarhet betyr at et måleinstrument eller dosimeter har en direkte sammenheng med en normal for størrelsen en ønsker å måle. Slik er en sikker på at et kalibrert dosimeter bruker samme enhet og viser samme måleresultat i et strålefelt.
SSDL
Et sekundærstandarddosimetrilaboratorium (SSDL) er et laboratorium som kalibrerer dosimetre mot sekundærnormaler. SSDL er et nettverk av verdensomspennende dosimetrilaboratorier organisert av IAEA.
TLD
TLD betyr termoluminescensdosimetri. Når TLD bestråles fanges strålingsenergien i ”feller” i krystallstrukturen, som frigjøres ved senere oppvarming. Krystallene kan være formet som tabletter, staver eller pulver, og finnes i ulike material med ulike egenskaper (energiavhengighet, følsomhet). Når krystallene varmes opp avgir de synlig lys som er proporsjonal med den dosen de har mottatt. TLD må varmes opp og nullstilles før bruk (tømmes).
Usikkerhet
Usikkerheten i en måling angis ofte som et intervall rundt et angitt resultat. Den sanne verdien kan siden antas å ligge innenfor dette intervall med en viss sannsynlighet. Når et resultat oppgis med ett standardavvik er konfidensintervallet 67 prosent.