Gå rett til innhold

Forskning og utvikling (FoU) og deling av kunnskap

FoU til støtte for forvaltning og rådgivning er en forutsetning for faglig forankring av DSAs samfunnsoppdrag og for at Norge skal være i stand til å møte nåværende og fremtidige utfordringer. DSA deltar i europeiske og nordiske forskningsprogrammer, i myndighetssamarbeid med andre land og en rekke andre arenaer for internasjonalt samarbeid for å bidra til utvikling av og for å tilegne oss kunnskap innen strålevern og atomsikkerhet.

Sist oppdatert: 07. mai 2024 14:08

KORT FORTALT

I denne artikkelen beskriver vi noen av arenaene vi jobber innenfor for å bidra til utvikling av og for å tilegne oss kunnskap. 

Det er mulig for andre norske aktører å delta i det samme forskningssamarbeidet som vi gjør. Kildene til forskningsmidler for den forskningen vi deltar i er beskrevet nedenfor. Det er også mulig å søke på midler innen atomhandlingsplanen, Nansen-programmet og EØS-samarbeid. 

Europeiske forskningsmidler

Euratom Research and Training Programme finansierer ulike partnerskap og forskningsprosjekter innen strålevern for ioniserende stråling. Nedenfor nevnes PIANOFORTE, RadoNorm og EURAD-2.

Mer informasjon om Euratom-programmet: Euratom Research and Training Programme (2021-2025)

PIANOFORTE er et tverrfaglig europeisk partnerskap innen strålevernforskning som ble lansert i juni 2022 og som skal vare til 2027. Dette partnerskapet skal fremme forskning og utdanning innen strålevern i Europa, og er til nå det største partnerskapet under Euratom-programmet. 

RadoNorm (2020-2025) er en stor internasjonal satsning som samler den vitenskapelige ekspertisen på naturlig stråling i Europa. 

EURAD-2 er et europeisk samarbeid som jobber for sikrere håndtering og avhending av radioaktivt avfall, gjennom utvikling av forskningsprogrammer, teknologi og kunnskapsstyring. 

Nordiske forskningsmidler

Nordic nuclear safety research (NKS) er et nordisk forum for forskning, kompetansebygging, erfaringsutveksling og nettverksbygging innen atomsikkerhet og strålevern med fokus på reaktorsikkerhet, inkludert dekommisjonering og beredskap. NKS har resultert i mange vitenskapelige artikler og tekniske rapporter, i tillegg til verdifull nettverksbygging.

Her kan du søke opp NKS-rapporter. Alle rapportene er fritt tilgjengelig.

Hvem kan søke NKS-midler?

Organisasjoner som universiteter, forskningssentre, institutter og bedrifter i Norden kan søke om NKS-midler til forskningsaktiviteter. NKS-midler til en aktivitet bør deles mellom organisasjoner fra minst tre nordiske land. Ikke-nordisk deltakelse i NKS-aktiviteter er mulig, men de vil ikke kunne motta NKS-midler. Aktivitetsleder må komme fra et nordisk land (dvs. jobbe for en nordisk organisasjon). Mer informasjon i Handbook for NKS applicants and activity leaders.

Utlysning av NKS-midler

NKS har en årlig utlysning av forskningsmidler i september, med søknadsfrist i oktober. Utlysningen annonseres på nettsiden til NKS. Tildelingen av NKS-midlene skjer som regel i januar. Det er mulig å melde seg på nyhetsbrev fra NKS. Da vil du automatisk få informasjon om utlysning av forskningsmidler og andre nyheter fra NKS.

Eiere av NKS er en rekke sentrale myndigheter og ett departement i de fem nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige). Det er eierne som står for hovedfinansieringen. Ytterligere finansiering kommer fra en rekke støtteorganisasjoner. Mer informasjon om organiseringen av NKS.

Nasjonale forskningsmidler

Norge er definert som et tredjeland i Euratom-programmet. Dette betyr at norske aktører kan delta i prosjekter som lyses ut fra Euratom og partnerskap under programmet, men uten å motta prosjektfinansiering fra EU. Norske prosjektdeltakere må derfor delta i prosjektene for egen regning, men det kan søkes forskningsmidler fra Forskningsrådet når man har fått godkjent en søknad på EU-nivå.

Norsk deltakelse i EURATOM er viktig for å bygge og ivareta norsk kompetanse på dette fagfeltet. Fram til 2024 var forskningsmidlene fra Forskningsrådet begrenset til prosjekter innen strålevern, dekommisjonering og håndtering av radioaktivt avfall. Fra 2024 øker Forskningsrådets årlige budsjett for dette formålet fra 10 til 20 millioner kroner. For de nye midlene er det ingen tematisk begrensning, men midlene skal brukes til forskning innen Euratom-programmet. I utgangspunktet dekker Forskningsrådet budsjettet norske aktører har lagt inn i søknaden til EURATOM/partnerskapet, begrenset til budsjettrammen Forskningsrådet disponerer. 

Mer informasjon om Euratom hos Forskningsrådet.

Nye studieplasser innen nukleære fag

Universiteter og høyskoler har gjennom sitt arbeid med høyere utdanning, forskning, formidling og innovasjon en avgjørende samfunnsrolle. I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen midler til 40 nye studieplasser i nukleære fag. De nye studieplassene er likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Dette er med på å sikre viktig kompetanse Norge trenger på området. DSA samarbeider med universitetene i forbindelse med disse studieplassene. 

Plattformer for strålevernsforskning

MEENAS er en paraplyorganisasjon for ulike plattformer for europeisk strålevernsforskning. Formålet til MEENAS er å fremme integrering og effektivitet av europeisk FoU innen strålevern for bedre beskyttelse av menneske og miljø.

Plattformene i MEENAS er:

  • MELODI – Multidisciplinary European Low Dose Initiative
  • EURADOS – European Radiation Dosimetry Group
  • EURAMED – European Alliance for Medical Radiation Protection Research
  • NERIS – European Platform on preparedness for nuclear and radiological emergency response and recovery
  • ALLIANCE – The European Radioecology Alliance
  • SHARE – Social sciences and Humanities in ionising radiation REsearch

Internasjonale organisasjoner og vitenskapelige komitéer

En rekke internasjonale organisasjoner jobber med forskjellige aspekter av stråling og strålevern, både med tanke på kunnskapsutvikling og gjennom forskning og forvaltningsaktiviteter.

Her er lenker til forskjellige internasjonale organisasjoner og vitenskapelige komitéer på overordnet nivå:

  • WHO – World Health Organization
  • UNSCEAR - United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation
  • IARC – International Agency for Research on Cancer
  • ICRU – International Commission on Radiation Units & Measurements
  • IAEA – International Atomic Energy Agency
  • ICRP – International Commission on Radiological Protection
  • ICNIRP – International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection
  • IRPA – International Radiation Protection Association
  • SCHEER – Scientific Committee on Health, Environmental and Emerging Risks (EU)
  • OECD/NEA – OECD Nuclear Energy Agency
  • NATO/SPS – NATOs Science for Peace and Security (SPS) Programme

Myndighetssamarbeid over landegrenser

Samarbeid med andre lands myndigheter er en viktig arena for deling av kunnskap. Her nevnes noe av myndighetssamarbeidet vi har over landegrenser.

Nordisk myndighetssamarbeid

Nordisk samarbeid innen strålevernsområdet startet på slutten av 1930-tallet med to av pionerene på dette området – Rolf Sievert og Nelius Holthe Moxnes. Det nordiske myndighetssamarbeidet utviklet seg videre fra slutten av 1950-tallet. Direktørene i de nordiske strålevernsmyndighetene har i mange tiår hatt årlige møter og det eksisterer i dag en rekke arbeidsgrupper knyttet til dette myndighetssamarbeidet. Det finnes arbeidsgrupper for beredskap, dosimetri, strålebruk i medisin, ikke-medisinsk strålebruk, ikke-ioniserende stråling, naturlig stråling og kommunikasjon. Disse arbeidsgruppene samarbeider om felles utfordringer, og utgir nordiske statements og rapporter

Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA)

De europeiske strålevernsmyndighetene formaliserte samarbeidet sitt i 2008, og direktørene for disse myndighetene møtes årlig. Det finnes en rekke arbeidsgrupper tilknyttet dette myndighetssamarbeidet: HERCA Working Groups.
Dokumenter utgitt av HERCA.

European Nuclear Safety Regulators Group (ENSREG)

ENSREG er en uavhengig, rådgivende ekspertgruppe som ble opprettet i 2007 etter en avgjørelse fra EU-kommisjonen. Alle EU-land og EU-kommisjonen er representert i gruppen. Representantene i gruppen kommer fra de nasjonale strålevernsmyndighetene eller atomsikkerhetsmyndighetene. Norge har observasjonsstatus, sammen med flere andre land og internasjonale organisasjoner.

ENSREG arbeider innenfor følgende områder:

  • sikkerhet ved nukleære installasjoner i EU
  • sikkerhet ved håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall i EU
  • finansiering av avviklingen av nukleære installasjoner i EU

Western European Nuclear Regulators Association (WENRA)

Atomsikkerhetsmyndighetene i EU og Sveits startet samarbeidet i 1999. I starten besto WENRA av lederne for atomsikkerhetsmyndighetene fra 10 land. I dag er det 18 medlemmer, 2 assosierte medlemmer og 12 observatører representert i WENRA. Norge er med som observatør i WENRA. Det finnes en rekke arbeidsgrupper tilknyttet dette myndighetssamarbeidet. 

Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR)

Innen OSPAR samarbeider regjeringene i 15 land og EU-kommisjonen for å beskytte det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren. OSPAR-konvensjonen er en juridisk bindende avtale. OSPAR er også det viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i det nordøstlige atlanterhavsområdet. OSPAR startet i 1972 med Oslo-konvensjonen mot dumping og ble utvidet til å dekke landbaserte kilder til marin forurensning og offshoreindustrien ved Paris-konvensjonen av 1974. Disse to konvensjonene ble samlet, oppdatert og utvidet til OSPAR-konvensjonen av 1992. DSA har representert Norge og har vært en aktiv deltaker i OSPAR-komiteen for radioaktive stoffer de siste 20 årene.

Nasjonalt myndighetssamarbeid

DSA har et utstrakt samarbeid med andre nasjonale myndigheter med formål om samordning og helhetlig forvaltningspraksis, samt deling av kunnskap.

Annet internasjonalt samarbeid

Atomhandlingsplanen

Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø (atomhandlingsplanen) har som mål å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og å hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Offentlige og private aktører kan søke tilskuddsmidler til prosjekter innenfor atomhandlingsplanens formål og geografiske virkeområde. Handlingsplanen finansieres med øremerkede midler over Utenriksdepartementets budsjett. Forvaltning av midlene er delegert til DSA.

Nansen-programmet

Nansen-programmet har eksistert siden 1975. Nansen-programmet bistår utviklingsland. I 2023 økte Norge støtten til atomsikkerhet i Ukraina med 250 millioner kroner gjennom Nansen-programmet. Av dette går 100 millioner kroner til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) for å være med å sikre at byråets eksperter fortsatt kan være til stede i Ukraina. De resterende 150 millioner kroner går til å utvide Norges atomsikkerhetssamarbeid med Ukraina og skal forvaltes av DSA. Denne støtten skal sette ukrainske myndigheter i stand til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som medfører utslipp av radioaktive stoffer, og redusere risikoen for at radioaktivt materiale kommer på avveier.

Mer informasjon:

EØS-samarbeid

EØS-midlene er Norge sitt bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS. DSA har siden 2009 gjennomført flere prosjekter med EØS-midler. Flere av prosjektene er gjennomført i samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Formålet med prosjektene er å styrke arbeidet til myndighetene på en rekke områder, blant annet strålevern, atomsikkerhet, ikke-spredning, beredskap og håndtering av radioaktivt avfall.

Mer informasjon:

Arktisk råd

Arktisk råd er et politisk samarbeidsorgan på regjeringsnivå. Rådet ble opprettet i 1996 og har som mandat å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. Norge innehar lederskapet av Arktisk råd i perioden 2023-2025. Selve arbeidet foregår i arbeidsgrupper. DSA er med i arbeidsgruppene «Beredskap mot akutt forurensning» (EPPR) og «Overvåking av det arktiske miljøet» (AMAP). DSA leder flere prosjekter under EPPR, der målet er å styrke den maritime atomberedskapen i arktisk. Under arbeidsgruppene er det opprettet ekspertgrupper om radioaktivitet som DSA leder, f.eks. «Radiation Expert Group» (RAD EG).

Mer informasjon: