Opprydding etter nukleær virksomhet i Norge

Etter at Institutt for energiteknikk (IFE) besluttet å stenge ned Haldenreaktoren i 2018 og JEEP II-reaktoren på Kjeller i 2019, går den norske nukleære virksomheten over i en oppryddingsfase.

Sist oppdatert: 28. april 2022 13:49

KORT FORTALT

Oppryddingsfasen omfatter hele prosessen med dekommisjonering av de norske atomanleggene samt håndtering av atombrensel og annet radioaktivt avfall, inkludert etablering av nødvendig infrastruktur for håndteringen.

Dekommisjonering er en fase i levetiden til et atomanlegg hvor planlagt demontering, rivning og andre tiltak blir gjennomført ved atomanlegget. Videre vil avfall og forurenset grunn fjernes fra området, slikt at en sikker tilstand oppnås og hele eller deler av området kan tas ut av regulatorisk kontroll og brukes til andre formål.

Krevende og langvarig arbeid

Planleggingen og gjennomføringen av oppryddingen er et krevende og omfangsrikt arbeid som kan komme til å vare flere tiår frem i tid. Foreløpige anslag har beregnet selve opprydningskostnadene til i overkant av 21 mrd. kroner, men anslagene er fortsatt svært usikre.

Internasjonal erfaring tilsier at Norge må være forberedt på overraskelser av både teknisk og økonomisk karakter. Den lange gjennomføringsperioden stiller særskilte krav til god planlegging og gode prosesser.

Store mengder radioaktivt avfall

Under oppryddingen vil det være behov for å håndtere forholdsvis store mengder radioaktivt avfall. Avfallshåndteringen innebærer at nødvendig infrastruktur for sikker, trygg og forsvarlig håndtering av det nukleære avfallet er tilgjengelig til riktig tid, herunder egnet behandlingsanlegg, lagre, transportløsning, kondisjoneringsanlegg og deponi.

Om og eventuelt hvordan det norske atombrenselet skal behandles er fortsatt under utredning. Det foregår samtidig teknologisk utvikling for håndtering av radioaktivt avfall internasjonalt, som kan åpne for muligheter vi i dag ikke kjenner til som kan gjøre løsningene både enklere og billigere.

Ny statlig etat

Staten har påtatt seg et formelt medfinansieringsansvar for oppryddingen. Det er opprettet en ny statlig etat, Norsk nukleær dekommisjonering (NND), for å sørge for arbeidet med oppryddingen etter norsk nukleær virksomhet. Det planlegges for at NND etter innvilget søknad om konsesjon etter atomenergiloven skal overta eierskap og ansvar for de norske atomanleggene fra IFE.

DSAs rolle

DSA er innstillende og rådgivende instans overfor departementet og skal forberede og gi innstilling om alle søknader om konsesjon og løyve. Som del av innstillingen angir DSA en rekke vilkår knyttet til sikkerhet ved atomanleggene og driften. Konsesjonsbehandlingen skal bidra til å sikre at eier av atomanlegg oppfyller relevante sikkerhetskrav i samsvar med både internasjonale konvensjoner og nasjonale lover og forskrifter.

Etter innstilling fra DSA fremmer Helse- og omsorgsdepartementet spørsmålet om konsesjon for atomanlegg for regjeringen, og selve konsesjonen gis ved kongelig resolusjon.

DSA fører videre tilsyn med at strålevern-, atomenergi- og forurensningsloven etterleves, og kan fatte nødvendige enkeltvedtak og gi de pålegg som trengs for å sikre forsvarlig drift.

Her er en kortfattet film om DSAs rolle i avviklingen av atomanleggene

Mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.