KORT FORTALT
Atomhandlingsplanen skal bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
Samlet har Stortinget bevilget om lag 2 milliarder kroner til atomhandlingsplanen fra 1995 fram til i dag
Handlingsplanen finansieres med øremerkede midler over Utenriksdepartementets budsjett.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter tilskuddsmidlene og er fagdirektorat for UD.
Hvorfor engasjerer Norge seg?
Den omfattende atomvirksomheten under den kalde krigen, både sivilt og militært, er årsak til at betydelige mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale er uforsvarlig lagret i Nordvest-Russland. Problemene knytter seg både til installasjoner i drift og til installasjoner som er nedlagt.
Dette representerer en risiko for Norge med hensyn til helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser i nord, og er grunnen til at Norge deltar i atomsikkerhetsarbeidet.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i endring. Norge står ovenfor et komplekst og uforutsigbart trusselbilde, med økt militær aktivitet også i våre nærområder. Internasjonalt er det bekymring for at nukleært og annet radioaktivt materiale kan komme på avveier og bli brukt i krigføring eller terrorøyemed.
Internasjonalt engasjement
Russland sørger nå i stor grad for å løse egne atomproblemer, både med økonomiske midler og teknisk ekspertise. Norge har tidligere vært en pådriver for et bredt internasjonalt engasjement for å løse de store atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest-Russland.
Så lenge det er atomaktiviteter og forurensningskilder i våre nærområder er det i vår interesse å ha et tett samarbeid med Russland.
Styrket samarbeid med Ukraina
Destabiliseringen i Ukraina har fått konsekvenser for atomsikkerheten i landet. På grunn av konflikten øst i Ukraina er det store mengder nukleært og annet radioaktivt materiale som ikke er under myndighetenes kontroll. Norges samarbeid med Ukraina er styrket. Det er igangsatt tiltak som skal bidra til å øke sikkerheten blant annet ved kjernekraftverk og styrke grensekontrollen for å hindre smugling og terror.
Revideringer
Atomhandlingsplanen ble opprettet i 1995, og har siden blitt revidert i 1998, 2005, 2008, 2013 og 2018.