KORT FORTALT
Ulykkene ved kjernekraftverkene i Tsjernobyl og Fukushima viste at hendelser kan gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra anleggene.
Risikoen for forurensning over landegrensene, og at radioaktivt materiale kan komme på avveier, er en av hovedgrunnene til at Norge engasjerer seg. Samarbeidet har gitt håndfaste og målbare resultater.
Myndighetssamarbeid har vært et viktig element i norsk innsats på atomsikkerhetsområdet. Sikkerhet og sikring av atomanlegg og håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall har vært sentralt. Det har også vært gjennomført en rekke tiltak for å hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
Gjennom atomhandlingsplanen er det bevilget bortimot 2 milliarder kroner til sikring av atomanlegg og radioaktivt materiale i Russland, Ukraina og andre tidligere sovjetstater.
Beredskapssamarbeid
Atomberedskap handler om hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.
Siden 1993 og 1994 har Norge hatt avtaler om tidlig varsling av atomulykker og utveksling av informasjon om atomanlegg med henholdsvis Russland og Ukraina. Godt etablerte rutiner og felles prosedyrer for tidlig varsling er en viktig del av et helhetlig arbeid med beredskap.
Gjennom kontakt med myndigheter og organisasjoner har Norge fått bedre kunnskap om beslutningsstøttesystemer, prognoseverktøy og beredskapsorganisering. Samarbeidet har gitt norske myndigheter god informasjon om ulike installasjoner og risikoen knyttet til dem.
Det er viktig å jevnlig gjennomføre beredskapsøvelser for å teste ut varslingsprosedyrer i praksis. Dette vil være sentralt også i fremtiden både når det gjelder russiske og ukrainske myndigheter. Jevnlig utveksling av informasjon og måledata bidrar også til økt samarbeid og mer kunnskap.
Samarbeid om miljøovervåking
Fram til 90-tallet brukte tidligere Sovjetunionen, og senere Russland, de nordlige havområdene som dumpingplass for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall.
17 000 konteinere med fast radioaktivt avfall har blitt dumpet i havområdene rundt Novaja Semlja, i tillegg til reaktorer med brukt kjernebrensel og reaktorkomponenter. Fare for forurensning fra sunkne og dumpede atomubåter i Barentshavet og Karahavet vekker bekymring. Utslipp fra disse kan medføre konsekvenser for det marine miljøet, og true fiskerinæringens rykte.
Det gjennomføres konsekvensvurderinger av mulig effekter på helse og miljø fra disse objektene, knyttet til mulige radioaktivt utslipp.
Det gjennomføres norsk-russiske tokt til havområdene i nord for å kartlegge mulig forurensning. Konklusjonen så langt er at den radioaktive forurensningen i de undersøkte områdene er lav, men at det er risiko for fremtidig forurensning. Det er også samarbeid med russiske institusjoner for å vurdere risiko og konsekvenser knyttet til dumpede og sunkne objekter med brukt kjernebrensel.
Norge og Russland samarbeider om et felles overvåkningsprogram både på land og til havs som gir innsikt i graden av radioaktiv forurensing i miljøet over tid.
Atomavfall i Andrejevbukta
Andrejevbukta på Kolahalvøya, bare fem mil fra Finnmark, er regnet som en av de største og farligste ansamlingene av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i verden.
Andrejevbukta var en russisk militær servicebase hvor det brukte kjernebrenselet i atomubåtene ble byttet. Her ble store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall håndtert og lagret. Etter at driften ved anlegget opphørte, ble det gjort minimalt vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset. Det brukte brenselet utgjør en potensiell fare for forurensing til landmiljø og marine økologiske systemer.
Siden 1997 har Norge sammen med Russland gjennomført en rekke prosjekter for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning og hindre at radioaktivt materiale kommer på avveier. Blant annet er det gjennomført prosjekter knyttet til fysisk sikring av anlegget, kartlegging av eksisterende forurensning, og tiltak for å legge til rette for forsvarlig strålevern for arbeiderne ved anlegget. Videre har norsk innsatts bidratt til infrastruktur for uttak og sikker uttransportering av det brukte kjernebrenselet.
Norge er i dag Russlands viktigste samarbeidsland for atomsikkerhetsprosjekter i Andrejevbukta.
Andre aktører som har vært og/eller er aktive er Storbritannia, Italia, Sverige, EU-kommisjonen, og Det nordlige dimensjons miljøutviklingsfond som er administrert av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling.
Kjernekraftverk
En alvorlig ulykke ved et kjernekraftverk kan gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra kraftverket. Norge har derfor bidratt med finansiering av sikkerhetstiltak ved kjernekraftverk i Nordvest-Russland og Ukraina.
Norge finansierer ikke tiltak som har til hensikt å forlenge atomreaktorenes levetid. Det legges vekt på prosjekter som gir økt sikkerheten ved normal drift og i kriser. Det gis også støtte til tiltak som bidrar til fysisk sikring av anleggene for å hindre at radioaktivt materiale kan komme på avveier.
Det har vært et godt nordisk samarbeid om sikkerheten ved de nærmeste kjernekraftverkene i Nordvest-Russland. Dette har bidratt til en god koordinering av arbeidet og effektiv utnyttelse av ressursene. Samarbeid bidrar til at vi får informasjon om tilstanden på kraftverkene og ev. planer for anleggene. Midlene fra Norge, Sverige og Finland utgjør bare en liten andel av de midlene russerne selv bruker på sikkerhetstiltak.
Økt oppmerksomhet på sikkerheten ved kjernekraftverkene har ført til at det har vært en betydelig reduksjon i antallet sikkerhetsrelaterte hendelser. For eksempel har antall hendelser ved Kola kjernekraftverk blitt redusert fra 41 i 1993 til under 6 per år siden 2012, samtidig som alvorlighetsgraden i hendelsene har blitt lavere.
Ukraina
Atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina ble initiert etter Tsjernobyl-ulykken, og siden utvidet i kjølvannet av Russlands annektering av Krim og den pågående konflikten i Øst-Ukraina. På atomtoppmøtet Nuclear Summit i Haag 2014 ble økt samarbeid initiert av statsminister Erna Solberg.
Da konflikten brøt ut i Øst-Ukraina i 2014, fryktet myndighetene at anleggene kunne bli utsatt for sabotasje, ulykker og terror. Norge og flere andre land bestemte seg for å støtte Ukrainas arbeid med å sikre landets fire kjernekraftverk.
Norge er med på å forsterke kontrollen ved grenseoverganger for å hindre smugling av radioaktivt materiale. I tillegg bistår Norge med å sikre at cirka 500 000 utrangerte radioaktive kilder fra industri, medisin og forskning ikke kommer på avveier. Det er et spesielt tett samarbeid med USA, Sverige og Tyskland om disse temaene.
Norge og andre internasjonale partnere har etablert et godt samarbeid for å styrke atomsikkerheten i Ukraina, som er viktig for både Norges og Europas sikkerhet.
Samarbeid med myndigheter
Sterke og ansvarlige atomsikkerhetsmyndigheter og institusjoner er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige ulykker, hindre radioaktivt forurensning og at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
Gjennom samarbeid med myndigheter og organisasjoner får Norge bedre kunnskap om blant annet beredskapsorganisering og informasjon om risikoen knyttet til atomanlegg. Norge ønsker å styrke samarbeidslandenes utvikling av regelverk, prosedyrer og inspeksjonsrutiner samt bidra til transparent forvaltning.
DSA har samarbeid med tilsynsmyndighetene i Russland, Ukraina og andre land i Eurasia der den nukleære arven etter det tidligere Sovjetunionen fortsatt er en utfordring.
Som et resultat av norsk innsats har myndighetenes tilsyn med atomanlegg og avfallshåndtering blitt styrket. Samarbeidet har også gjort det mulig å jevnlig gjennomføre felles beredskapsøvelser og besøk ved atomanleggene.
Norges innsats har gjort internasjonale aktører bedre i stand til å gjennomføre atomsikkerhetsprosjekter, blant annet i Andrejevbukta. Her har det blitt utviklet regelverk og retningslinjer for å bidra til at brukt brensel og radioaktivt avfall kan fjernes på forsvarlig måte, i tråd med internasjonale standarder.
Internasjonalt samarbeid
Våpenkappløpet under den kalde krigen førte til produksjon av store mengder radioaktive materialer i det tidligere Sovjetunionen. En stor del av dette ble lagret under dårlige sikkerhetsmessige forhold, med fare for helse og miljø. Norge var først ute med konkrete samarbeidsprosjekter med Russland, og etter hvert innledet flere land samarbeid med Russland for å rydde opp i arven etter den kalde krigen.
Det internasjonale samarbeidet har de senere år vært omfattende i Russland, Ukraina og andre land i Eurasia, og har redusert risikoen for ulykker, radioaktiv forurensning og terror ved bruk av radioaktivt materiale.
Flere internasjonale aktører koordinerer innsatsen, herunder IAEA og G7 Globalt Partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materiale (G7GP). Norge har tatt initiativ til opprettelse av et internasjonalt forum for koordinering og informasjonsutveksling for atomsikkerhetssamarbeidet i Ukraina i tråd med føringer fra G7GP. Den norske innsatsen avstemmes med andre sentrale land som bidrar finansielt og tar hensyn til samarbeidslandenes lokale prioriteringer.
Et omfattende arbeid gjøres gjennom internasjonalt samarbeid i fond som administreres av den europeiske utviklingsbanken (EBRD).
Det sivile samfunn
Naturvernforbundets, Natur og Ungdoms og Bellonas arbeid med atomutfordringene i Nordvest-Russland utgjør et viktig bindeledd mellom myndigheter og befolkning.
Miljøvernorganisasjonenes tilstedeværelse er av stor betydning for det norsk-russiske samarbeidet. Gjennom å jobbe med russiske søsterorganisasjoner bidrar det sivile samfunn til økt oppmerksomhet på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål, og en bevisstgjøring om alternativer til kjernekraft, energiøkonomisering og effektivisering av energisektoren. De siste årene har Bellona og Naturvernforbundet også engasjert seg i atomsikkerhetsutfordringer i Ukraina og innledet samarbeid med nasjonale miljøvernorganisasjoner.