Hvor stor er risikoen for en alvorlig atomhendelse i Ukraina?
Det er økt risiko for at det skjer et utslipp fra atomanlegg i Ukraina. Slike anlegg er robuste, men de er ikke bygget for krig. Etter hvert som krigen varer, vil problemer med infrastruktur og forsyninger være en stadig belastning for atomsikkerheten ved anleggene. Dette gjelder spesielt Zaporizjzja kjernekraftverk, som er okkupert av russerne, og som har opplevd flere angrep. Det er svært dårlige forhold ved anlegget og det er en fare for at noe kan gå galt hvis ikke forholdene forbedres.
Hvordan snakke med barn og ungdommer om krig og frykt for atomulykker?
Hvordan vil en hendelse ved Zaporizjzja kjernekraftverk påvirke Norge?
Et eventuelt utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, vil ikke føre til akutt fare for folk i Norge. Avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes kraftig før det kommer hit. Dersom vinden blåser mot Norge, kan norske næringsmidler bli forurenset, og det kan være nødvendig med konsekvensreduserende tiltak innenfor matproduksjon og utmarksbruk.
Hvilke tiltak kan måtte innføres i Norge ved utslipp fra Zaporizjzja kjernekraftverk?
Hvis det kommer utslipp av radioaktive stoff fra Zaporizjzja og vinden blåser mot Norge, kan det bli aktuelt å innføre tiltak i matproduksjon og utmarksbruk, for eksempel å holde dyr som produserer melk inne, å endre innhøstingstidspunkt for grønnsaker og gi råd om blant annet soppsanking og innlandsfiske. Det vil ikke bli nødvendig å ta jodtabletter i Norge. DSAs beregninger viser at nivåene av radioaktivt jod vil bli lave i Norge på grunn av avstand og fortynning på veien.
Kan krigen i Ukraina føre til at vi får en ny “Tsjernobyl-ulykke”?
Dagens kjernekraftverk er bygget sikrere enn det Tsjernobyl-kraftverket var, og den samme typen ulykke kan ikke skje på Zaporizjzja kjernekraftverk. Det har også en mer solid konstruksjon som gjør at mindre radioaktivitet vil slippe ut ved en ulykke. Det er likevel usikkert hvor mye som kan slippe ut dersom reaktorer eller lageret for brukt brensel skulle treffes av bomber eller raketter, siden dette aldri har skjedd tidligere.
Hvor mye radioaktivitet vil slippe ut hvis Zaporizjzja kjernekraftverk treffes av raketter eller bomber?
Det er usikkert, siden noe slikt ikke har skjedd tidligere. Dagens kjernekraftverk er solide, men de er ikke bygget for å stå imot direkte krigshandlinger.
Hvor mange kjernekraftverk har Ukraina?
Ukraina har fire kjernekraftverk i drift med til sammen 15 reaktorer. Zaporizjzja kjernekraftverk har seks reaktorer, Sør-Ukraina kjernekraftverk har tre reaktorer, Khmelnitsky kjernekraftverk har to reaktorer og Rivne kjernekraftverk har fire. I tillegg ligger det nedlagte kjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina.
Hvordan overvåker dere stråling i Norge?
Norge har et nettverk med målestasjoner som fortløpende måler strålingsnivået her i landet. Dette er et automatisk overvåknings- og varslingsnettverk, som gir melding til DSAs døgnbemannede beredskapsvakt hvis strålingsnivåene endrer seg. I tillegg har DSA tilgang på data fra over 2000 målestasjoner i Europa og vil kunne følge med på hvor et eventuelt utslipp beveger seg. Vi har også løpende miljøovervåkingsprogrammer og samarbeider med blant annet Sivilforsvaret, Forsvaret, Kystverket og flere universiteter og institutter om målinger i beredskapssituasjoner.
Hvilke konsekvenser kan det få for Norge om det blir brukt kjerne-/atomvåpen i Ukraina?
Om det blir brukt taktiske atomvåpen i Ukraina, vil det ikke føre til konsekvenser for helse og miljø i Norge. Ødeleggelsene vil være totale der de treffer, og det vil være stråling i en radius rundt treffpunktet, men det er snakk om kilometer. Det radioaktive nedfallet vil være lokalt i Ukraina.
Hvordan vil folkeavstemningene påvirke atomsikkerheten ved kjernekraftanlegget i Zaporizjzja?
Zaporizjzja kjernekraftverk ligger i ett av de russisk-okkuperte områdene der det gjennomføres folkeavstemninger. En annektering av området vil skape mer uklare forhold, noe som kan ha sikkerhetsmessige konsekvenser for anlegget. Folkeavstemningene vil ikke medføre noen umiddelbare tekniske endringer på anlegget.
Om jodtabletter
Bør jeg ta med jodtabletter på ferie?
Jodtabletter er en del av egenberedskapen som vi generelt oppfordrer folk til å ha tilgjengelig, enten du er hjemme eller på hytta. Rådet om å ha jodtabletter kom allerede i 2018, da jodtabletter ble tilgjengelige på apotek. Når det gjelder utenlandsreiser, kan vi ikke forutsi hvilke land som vil kunne rammes av et radioaktivt utslipp fra Ukraina på et nivå som vil føre til at man bør ta jodtabletter. Hvis du skal reise til utlandet, anbefaler vi å følge råd fra lokale myndigheter. Ut fra prinsippet om egenberedskap kan det være lurt å ta med seg egne tabletter, men de skal bare tas etter råd fra myndighetene.
Må vi i Norge ta jodtabletter ved et utslipp av radioaktive stoff ved Zaporizjzja?
Selv med et stort utslipp i Ukraina, der vinden blåser mot Norge, vil det ikke være nødvendig å ta jodtabletter i Norge. Avstanden gjør at konsentrasjonen av radioaktivt jod som eventuelt når Norge blir lav. Jodtabletter hjelper kun mot radioaktivt jod, ikke andre radioaktive stoffer. Alle reaktorene ved Zaporizjzja kjernekraftverk er i dag nedstengt, og mengden radioaktivt jod, som har kort levetid, blir gradvis mindre. Det produseres ikke nytt radioaktivt jod i reaktorene så lenge de er nedstengt.
Hvor store mengder radioaktivt jod må det være i Norge for at myndighetene anbefaler å ta jodtabletter?
Vi kan beregne forventede stråledoser til befolkningen ut fra værprognoser og kunnskap om reaktoren. Hvis vi ser at disse beregningene fører til høye doser til skjoldbruskkjertelen vil vi anbefale å ta jodtabletter før utslippet når befolkningen.
Bør jeg ta jodtabletter for sikkerhets skyld, nå som det er krig i Ukraina?
Nei. Jodtabletter skal bare tas dersom myndighetene anbefaler det. De gir ikke beskyttelse dersom de tas lang tid i forveien – de må kun tas rett før eller rett etter eksponering for å ha beskyttende effekt.
Hvorfor er det bare folk under 40 år som skal ta jodtabletter?
De over 40 år har svært liten risiko for å utvikle kreft i skjoldbrukskjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Barn og unge under 18 år, gravide og ammende har høy aktivitet i skjoldbruskkjertelen og har derfor størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Aktiviteten i skjoldbruskkjertelen avtar med alderen. I helt spesielle situasjoner kan det også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år.
I hvilke situasjoner kan det være aktuelt at voksne mellom 18 og 40 år tar jodtabletter?
Ved et stort utslipp, der kilden til utslippet er i Norge, kan det bli aktuelt at personer mellom 18 og 40 år tar jodtabletter. Hvis en slik situasjon oppstår, vil myndighetene gi råd om hvem som bør ta jodtabletter.