KORT FORTALT
Dersom en hendelse inntreffer, kan konsekvensene bli svært store.
Utslipp og spredning av radioaktive stoffer kan føre til konsekvenser for helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.
Risikoen for ulykker som kan ramme Norge øker.
Risikoen for ulykker øker
Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt.
Seks planleggingsscenarier
Regjeringen har vedtatt seks generelle scenarier som atomberedskapen i Norge skal kunne håndtere:
- Stort utslipp som blir transportert med lufta til Norge fra anlegg i utlandet (t.d. Tsjernobyl-ulykka)
- Stort utslipp som blir transportert med lufta fra norske anlegg
- Lokalt utslipp fra mobil kjelde (t.d utslipp fra en atomisbryter som seiler langs kysten)
- Lokal hendelse som utvikler seg over tid (t.d poloniumforgiftingen av Litvinenko i 2006)
- Radioaktive utslipp til havet
- Hendelse i utlandet med konsekvenser for nordmenn eller norske interesser (t.d Fukushima-ulykka i 2011)
Konsekvenser av atomvåpenbruk
Faren for bruk av atomvåpen eller andre hendelser der slike våpen er involvert gir utfordringer når det gjelder dimensjonering av norsk atomberedskap. For atomvåpen må den svært lave sannsynligheten for at Norge skal bli berørt veies mot de store konsekvensene en slik hendelse vil ha.
Etter den kalde krigen har bruk av atomvåpen mot Norge ikke blitt vektlagt i norsk atomberedskapsplanlegging. Imidlertid har det vært en større sannsynlighet for at atomvåpen kan bli brukt i noen regioner i utlandet, og på den måten berøre norske borgere og interesser i utlandet.
På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen i verden, har norske myndigheter valgt å se på bruk av atomvåpen mot Norge som et ikke utenkelig scenario. I nasjonal strategi for CBRNE-beredskap 2016-2020 gir Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet et oppdrag å utrede et slikt scenario: «Kriseutvalget for atomberedskap skal utvide scenarioene for atomberedskapen med ett scenario som omfatter bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium samt utarbeide tiltak for et slikt tilfelle.» Dette utredningsarbeidet pågår nå.
I vår podkast-episode Atomvåpen og Putins trussel kan du høre mer om utviklingen i verden når det gjelder atomvåpen, og hva konsekvensene blir hvis slike våpen tas i bruk:
Konsekvenser av en atomhendelse
En atomhendelse kan ha konsekvenser for liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.
Omfanget av konsekvensene vil avhenge av både hendelsesforløpet, hvilke radioaktive stoffer som er involvert, hvordan utslippet blir transportert av vær og havstrømmer, og i hvor stor grad vi kan redusere konsekvensene ved å iverksette tiltak.
Radioaktiv forurensning kan føre til samfunnsmessige konsekvenser som følge av forurensning av matvarer og drikkevann, økonomiske konsekvenser som følge av tap av markedsanseelse, forurensning av eiendom og landområder, tap av infrastruktur, behov for midlertidig evakuering eller permanent fraflytting av områder.
Enkelte grupper i befolkningen, for eksempel knyttet til reindrift eller annen utmarksbruk, er spesielt sårbare.
I spesielle tilfeller med mye radioaktiv forurensning eller høy eksponering for stråling, kan hendelsen gi helsemessige konsekvenser i form av akutte stråleskader, økt risiko for kreft og fosterskader.
I tillegg kan hendelser uansett omfang gi psykologiske virkninger som følge av frykt og uro.
Mer informasjon
- DSA-info 3:2021 Hendingar 2020
- DSA-info 5:2020 Hendingar i 2019
- StrålevernInfo 1:2014 Scenarier for planlegging av norsk atomberedskap og krisehåndtering
- StrålevernRapport 2018:10 Endringer i trusselbildet
- StrålevernRapport 2012:5 Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap
- StrålevernRapport 2008:11 Atomtrusler