Publikasjoner

Etter Tsjernobyl-ulykka er det framleis høg overføring av radioaktivitet frå jord til planter og dyr. Statens strålevern overvakar difor radioaktivitet i viltveksande bær for å sikre trygg mat for befolkninga, og for å få betre informasjon om opptak og overføring av radioaktivt cesium i næringskjeda.

Nordsamisk omsetting av StrålevernInfo 5:2013. Suonjardansuodjalus loahpahii juovlamánus 2010 Guovdageainnu boazodolliid rádioaktiiva nuoskkideami kártema, mii álggahuvvui 1965. Cesium-137 gaskamearálaš árvu rupmašis lei loahpas 8 becquerel/kg (Bq/kg), mii ii leat olus eanet go Norgga eará ássiin.

Strålevernet avslutta i desember 2010 undersøkingane av radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Kautokeino, som vart starta i 1965. Gjennomsnittlege konsentrasjonar av cesium-137 i kroppen ved avslutninga var 8 becquerel per kg (Bq/kg), som ikkje er vesentleg høgare enn elles i den norske befolkninga.

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ba i 2012 Mattilsynet og Strålevernet i samarbeid å gå gjennom utfordringene knyttet til radioaktivitet på matområdet. Oppdraget var å lage et forslag til en helhetlig strategi for forvaltning av radioaktiv forurensning i fôr- og næringsmidler i Norge, både i normalsituasjonen, ved hendelser og i langtidsoppfølgingen etter hendelser.

Statens strålevern avsluttet i desember 2010 målingene av radioaktivt cesium i reindriftsutøvere og andre fra Kautokeino, som ble startet i 1965. Denne rapporten oppsummerer måleprogrammet.

In 2010, samples of sea water, sediment, and biota were collected in the Barents Sea, the North Sea, the Skagerrak and at a number of coastal stations and fjords. Data on radioactivity levels and trends in these areas are summarised in this report.

Grunnlagsrapport for forvaltningsplan for Norskehavet. Ulike scenarier er modellert: en ulykke med transport av brukt brensel, forurensning fra en ubåt som synker utenfor kysten og et utslipp fra Sellafield, samt konsekvenser av utslipp fra petroleumsindustrien. Mulige effekter fra ioniserende stråling til marint miljø, doser til marine organismer og forurensning i sjømat er vurdert.

Rapporten inneholder resultater fra overvåkningen av radioaktivitet i sjøvann og biota i 2008 og 2009 langs norskekysten og i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. En oversikt over utslipp fra norske kilder og utslippsdata fra europeiske nukleære anlegg som er relevante for langtransport av radioaktivitet til norske havområder er inkludert i rapporten.

Sjølv 25 år etter Tsjernobyl, er det både i tamreinlaga i Jotunheimen og reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag og Nordland rein som inneheld radioaktiv cesium over tiltaksgrensa. Ein gjennomgang av forureiningsnivå i mange av områda viser at cesium-konsentrasjonane no reduserast svært lite med åra, og at år med mykje sopp framleis kan gi høge konsentrasjonar i mange område. Vi må derfor førebu oss på å bruke tiltak i fleire tiår enda.

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.