Publikasjoner

Triage, Monitoring and Treatment of people exposed to ionising radiation following a malevolent act

Rapporten identifiserer og oppsummerer de viktigste erfaringene fra rehabilitering av forurensedeområder etter Tsjernobylulykken, slik disse er formulert av representanter for landbrukssektoren (inkludert reindrift), primærhelsetjenesten, akademia, ideelle organisasjoner, lokale og regionale myndigheter, og ulike sektormyndigheter. Den gir også anbefalinger i det videre arbeidet med å sikre kompetanse og brukermedvirkning i norsk atomberedskap.

Rapporten redegjør for nedfall over Norge fra en tenkt ulykke med atmosfærisk utslipp fra lagertankene for høyaktivt flytende radioaktivt avfall ved Sellafield-anlegget. Det er valgt å ta utgangspunkt i en utslippsmengde som svarer til 0,1 til 10 % av den totale mengden flytende radioaktivt avfall i tankene. Kun transport og nedfall av cesium-137 er beregnet i denne studien. Med utgangspunkt i gitte værforhold viste beregningene at nedfallet over Vestlandet vil være fra en tiendedel til 10–50 ganger nedfallet i det mest kontaminerte området i Norge etter Tsjernobylulykken.

Strålevernet har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å gjøre en konsekvensvurdering av en mulig ulykke ved Sellafield. Denne rapporten fokuserer på transport og nedfall fra et ”worst-case” utslipp ved lageranlegget B215 for høyaktivt flytende avfall (Highly Active Liquor, HAL) ved Sellafield.

Statens stråleverns beredskapsenhet på Svanhovd har et målelaboratorium av høy kvalitet for måling av radioaktivitet. Laboratoriet var blant de første i Norge til å bli akkreditert for måling av ”ioniserende stråling og radioaktivitet”, og er i dag etter 10 år med kvalitetssikring blitt et anerkjent laboratorium for måling av radioaktivitet.

Statens strålevern har som sekretariat for Kriseutvalet og atomberedskapsorganisasjonen i 2008 gitt fleire meldingar om hendingar med radioaktivitet og radioaktiv forureining til atomberedskapsorganisasjonen, media og publikum.

Statens strålevern har ansvaret for et landsdekkende nettverk av 28 stasjoner som kontinuerlig måler radioaktiviteten i omgivelsene. Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og ble oppgradert til et nytt og moderne nettverk i perioden 2006-2008.

Sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten. Men hvis en hendelse først inntreffer, kan det medføre svært store helsemessige, miljømessige eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Enkelte grupper i befolkningen, særlig knyttet til reindrift eller utmarksbruk, er spesielt sårbare.

I 2007 har Kriseutvalet sitt sekretariat ved Statens strålevern fleire gonger informert atomberedskapsorganisasjonen og andre etatar om ulike hendingar. Hendingane har likevel ikkje vore slik at det har vore naudsynt å innkalle Kriseutvalet for atomberedskap.

Rapporten inneheld resultat frå luftovervakinga til Strålevernet i perioda 2005-2006.